Hvordan påvirkes foreldrepenger ved flerlinger?

Kort svar: Ved flerlinger utvides stønadsperioden med ekstra uker, slik at foreldrene får mer tid hjemme med barna. Reglene for uttak, satser og kvoter gjelder fortsatt, men med særskilte tillegg for å ivareta behovene ved flere barn samtidig.

Å få flerlinger innebærer en ekstraordinær livssituasjon, og folketrygdloven har derfor egne bestemmelser som gir utvidede rettigheter til foreldrepenger. Reglene tar hensyn til både mors og fars rettigheter, opptjening, beregning av ytelser og hvordan permisjonen kan tas ut. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvordan foreldrepenger påvirkes ved flerlinger, hvilke satser som gjelder, og hvilke vilkår som må oppfylles. Vi ser også på hvordan kvoter og uttak fungerer, samt hvilke særregler som gjelder for fedre og ved adopsjon av flere barn samtidig. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig veiledning slik at du kan planlegge permisjonstiden best mulig.

Generelle rettigheter til foreldrepenger

Foreldrepenger er en økonomisk ytelse som skal sikre inntekt i forbindelse med fødsel eller adopsjon. Både mor og far kan ha rett til foreldrepenger dersom de oppfyller opptjeningskravene. Etter folketrygdloven § 14-5 kan foreldrepenger ytes ved fødsel og ved adopsjon av barn under 15 år. Dette gjelder også ved flerlinger, men med særskilte tillegg i stønadsperioden. Det er viktig å merke seg at adopsjon av ektefellens barn normalt ikke gir rett til foreldrepenger, med mindre adopsjonen skjer mens stønadsperioden fortsatt løper. Da gis adoptivforelderen tilsvarende rettigheter som fedre i den resterende perioden, men uten plikt til å ta ut fedrekvote.

Foreldrepenger skal sikre at foreldre kan være hjemme med barnet uten å tape inntekt. Dette gjelder uavhengig av om barnet er født eller adoptert, og systemet er utformet slik at begge foreldre kan dele permisjonstiden. Ved flerlinger blir dette særlig viktig, da omsorgsbehovet er større og krever mer fleksibilitet.

Opptjening av rett til foreldrepenger

For å ha rett til foreldrepenger må man oppfylle opptjeningskravet i folketrygdloven § 14-6. Dette innebærer at man må ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før uttaket starter. Likestilt med yrkesaktivitet er perioder med dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, svangerskapspenger eller tidligere foreldrepenger. Også militærtjeneste, etterlønn og enkelte andre ytelser likestilles.

Dette betyr at selv om man har hatt avbrudd i arbeidsforholdet, kan man likevel opparbeide rett til foreldrepenger. For foreldre til flerlinger er dette særlig viktig, da permisjonen ofte blir lengre og mer omfattende. Begge foreldrene kan opptjene rettigheter, og det gir fleksibilitet i hvordan permisjonen fordeles.

Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger beregnes på grunnlag av inntekt, jf. folketrygdloven § 14-7. Beregningsgrunnlaget følger i hovedsak reglene for sykepenger. For selvstendig næringsdrivende ytes foreldrepenger med 100 % av beregningsgrunnlaget. Det er et krav at inntekten utgjør minst halvparten av grunnbeløpet (G), og det gis ikke foreldrepenger for inntekt over seks ganger G.

Ved flerlinger gjelder de samme beregningsreglene, men stønadsperioden utvides. Det betyr at foreldrene får flere uker med foreldrepenger, men selve beregningsgrunnlaget endres ikke underveis i perioden. For de som mottar dagpenger eller sykepenger ved oppstart, kan beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra de beste seks av de siste ti månedene dersom dette gir høyere grunnlag. Dette sikrer at foreldre ikke taper økonomisk ved å ha hatt midlertidige ytelser før fødsel.

Uttak av foreldrepenger og flerlinger

Reglene om uttak er regulert i folketrygdloven § 14-10. Ved fødsel kan foreldrepenger tas ut fra 12 uker før termin, og mor må starte senest tre uker før fødsel. Faren kan ikke ta ut foreldrepenger de første seks ukene etter fødsel, med mindre han alene oppfyller vilkårene eller det gjelder flerbarnsfødsler. Dette er særlig relevant ved flerlinger, da far kan få utvidet rett til å ta ut permisjon tidligere.

Foreldrepengene må tas ut innen tre år etter fødsel eller omsorgsovertakelse. Dersom foreldrene får nytt barn innen 48 uker, gjelder særregler som gir mor og far rett til å ta ut ekstra uker. For flerlinger gjelder også særregelen i § 14-9 fjerde ledd, som gir utvidelse av stønadsperioden. Dette innebærer at foreldrene får flere uker med foreldrepenger utover den ordinære perioden, noe som er avgjørende for å håndtere den ekstra omsorgsbelastningen.

Kvoter og fedrekvote ved flerlinger

I henhold til folketrygdloven § 14-12 er 15 uker (75 stønadsdager) forbeholdt mor og 15 uker forbeholdt far ved full sats. Ved redusert sats er 19 uker forbeholdt hver. Fedrekvoten kan tas ut uavhengig av mors situasjon, og kan kombineres med at mor tar ut graderte foreldrepenger. Dette gir fleksibilitet i fordelingen av permisjonen.

Ved flerlinger utvides stønadsperioden, og fedrekvoten kan tas ut uten hinder av vilkårene i § 14-13. Dette betyr at far får en selvstendig rett til å ta ut permisjon, selv om mor ikke er i arbeid eller utdanning. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at begge foreldre kan være til stede i den krevende småbarnsperioden med flere barn samtidig.

Fars rettigheter og vilkår

Fars rettigheter er regulert i folketrygdloven § 14-13. Som hovedregel kan far bare ta ut foreldrepenger dersom mor er i arbeid, utdanning, syk eller innlagt. Dersom mor arbeider deltid, reduseres fars rett tilsvarende. Men ved flerlinger gjelder særregler: Fedrekvoten og utvidelsen ved flerbarnsfødsler kan tas ut uten hinder av disse vilkårene. Dette gir far en selvstendig rett til permisjon, uavhengig av mors situasjon.

Dette er en viktig forskjell fra ordinære fødsler, og gir familien større fleksibilitet. Det betyr at far kan være hjemme samtidig som mor, eller ta en større del av permisjonen dersom familien ønsker det.

Internasjonale regler og flerlinger

Etter folketrygdloven § 14-1 a gjelder også internasjonale trygdeavtaler og EØS-regler. Dette betyr at dersom foreldrene har tilknytning til flere land, kan reglene om foreldrepenger ved flerlinger bli påvirket av internasjonale avtaler. Bestemmelsene i folketrygdloven må da fravikes i den grad det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser. Dette kan være relevant for familier der en av foreldrene arbeider i utlandet eller har trygderettigheter i et annet EØS-land.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Får man ekstra uker med foreldrepenger ved tvillinger?

Ja, ved flerlinger utvides stønadsperioden med ekstra uker, jf. § 14-9 fjerde ledd.

Må far vente seks uker før han kan ta ut permisjon ved flerlinger?

Nei, ved flerbarnsfødsler kan far ta ut foreldrepenger tidligere, jf. § 14-10.

Hvordan beregnes foreldrepenger ved flerlinger?

Beregningen skjer på samme måte som ved enkeltbarn, men stønadsperioden utvides, jf. § 14-7.

Kan begge foreldre ta ut permisjon samtidig?

Ja, men samlet uttak kan ikke overstige 100 % av valgt sats, med unntak for flerbarnsfødsler, jf. § 14-10.

Hva skjer dersom mor ikke er i arbeid?

Ved flerlinger kan far likevel ta ut fedrekvoten og utvidelsen, uavhengig av mors situasjon, jf. § 14-13.

Gjelder reglene også ved adopsjon av flere barn?

Ja, ved adopsjon av flere barn samtidig gjelder de samme utvidelsene som ved flerbarnsfødsler, jf. § 14-9.

Sammendrag

• Foreldrepenger ved flerlinger gir utvidet stønadsperiode.
• Beregning skjer på grunnlag av inntekt, men perioden forlenges.
• Far har utvidede rettigheter og kan ta permisjon uavhengig av mors situasjon.
• Begge foreldre kan dele permisjonen fleksibelt.
• Internasjonale regler kan påvirke rettighetene ved tilknytning til flere land.

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter ved flerlinger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.