Kort svar: Ubenyttet rett til tilleggspensjon kan gi deg høyere pensjon senere, fordi pensjonen kan omregnes dersom du har opptjent nye rettigheter etter uttak. Reglene sikrer at tilleggspensjon og pensjonstillegg justeres slik at du får den ytelsen du har krav på, men samtidig avkortes ytelser mot hverandre for å unngå dobbel utbetaling.
Innledning: Tilleggspensjon er en sentral del av alderspensjonen i folketrygden. Mange lurer på hvordan ubenyttet rett til tilleggspensjon påvirker den faktiske pensjonsutbetalingen. Reglene i folketrygdloven er detaljerte og tar hensyn til både tidspunkt for uttak, trygdetid, opptjente pensjonspoeng og eventuelle endringer i sivilstand. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan tilleggspensjon beregnes, hvordan ubenyttede rettigheter kan gi økt pensjon, og hvilke regler som gjelder for omregning etter at pensjonen er tatt ut. Vi vil også forklare hvordan særtillegg og pensjonstillegg spiller inn, samt hvordan rettigheter kan kombineres med avtalefestet pensjon eller gjenlevenderettigheter.
Tilleggspensjon er en ytelse som bygger på tidligere inntekt og opptjente pensjonspoeng. Den fastsettes på grunnlag av basispensjonen på uttakstidspunktet, jf. § 19-10. Basispensjonen omregnes til årlig pensjon ved å dele den på forholdstallet, som varierer avhengig av alder og levealdersjustering. Dersom du har lav opptjening, kan du i stedet få et pensjonstillegg, jf. § 19-9. Dette sikrer at alle får en minsteytelse, men tilleggspensjonen reduserer eller fjerner retten til særtillegg, jf. § 3-3.
Tilleggspensjonen kan også beregnes på grunnlag av en avdød ektefelles opptjening, jf. § 3-23. I slike tilfeller kan gjenlevende ektefelle få 55 % av summen av egen og avdødes tilleggspensjon, dersom dette gir et gunstigere resultat. Dette viser at tilleggspensjon ikke bare er individuell, men også kan ha betydning for etterlatte.
For personer som hadde avtalefestet pensjon (AFP) før 2011, gjelder egne regler. Her videreføres beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon frem til fylte 70 år, jf. § 19-18. Etter dette tas også nye pensjonspoeng med i beregningen.
Når du tar ut alderspensjon, fastsettes tilleggspensjonen på uttakstidspunktet. Du kan velge å ta ut pensjonen helt eller delvis, med en laveste uttaksgrad på 20 %, jf. § 19-10 og § 20-14. Dersom du velger gradert uttak, overføres den delen av tilleggspensjonen som ikke tas ut til en restpensjon. Denne restpensjonen kan senere gi deg høyere utbetaling når du øker uttaksgraden.
Ved gradert uttak er det viktig å merke seg at både basispensjon og basispensjonstillegg fordeles mellom den delen som tas ut og den som blir stående igjen. Dette gjør at ubenyttet rett til tilleggspensjon ikke går tapt, men i stedet kan gi økt pensjon senere. Reglene sikrer dermed fleksibilitet, men også at pensjonen tilpasses levealdersjusteringen.
For å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, må summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid, jf. § 19-11. Dette kravet hindrer at pensjonen blir for lav ved tidlig uttak.
Etter at pensjonsuttaket har startet, kan det fortsatt skje endringer i pensjonen dersom du opptjener nye rettigheter. Ifølge § 19-13 skal det beregnes ny basispensjon dersom nye pensjonspoeng eller økt trygdetid gir grunnlag for høyere pensjon. Dette skjer med virkning fra januar året etter at skattefastsettingen foreligger.
Ved slik omregning avkortes tidligere beregnet basispensjonstillegg mot økningen i basispensjonen. Dette betyr at du ikke får både fullt pensjonstillegg og økt tilleggspensjon samtidig. Reglene er laget for å sikre at du får den høyeste ytelsen du har krav på, men uten dobbel kompensasjon.
Ved gradert uttak tilføres økningen i basispensjonen restpensjonen, mens ved hel pensjon legges økningen direkte til utbetalingen. Dette gjør at ubenyttet rett til tilleggspensjon kan gi deg økt pensjon senere, men alltid innenfor rammene av levealdersjusteringen og forholdstallene.
Både i gammel og ny alderspensjon finnes regler om omregning etter uttak. I § 19-13 (gammel ordning) og § 20-17 (ny ordning) fremgår det at ny opptjening etter uttak kan gi høyere pensjon. I ny alderspensjon regnes ny opptjening om til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet, og legges til den pensjonen som allerede er tatt ut. Garantipensjonen avkortes da med 80 % av økningen i inntektspensjonen.
Ved gradert uttak skjer omregningen når uttaksgraden endres. Dette betyr at dersom du har hatt delvis pensjon og senere øker uttaksgraden, vil ubenyttet rett til tilleggspensjon eller inntektspensjon bli lagt til pensjonen. Omregning skjer alltid fra januar året etter at skattefastsettingen foreligger, noe som gir en forsinkelse i effekten.
Også endringer i sivilstand kan utløse omregning, for eksempel ved ekteskap eller skilsmisse. Dette kan påvirke både tilleggspensjon og pensjonstillegg.
Tilleggspensjon, pensjonstillegg og særtillegg er nært knyttet sammen. Dersom du har lav opptjening av tilleggspensjon, kan du få pensjonstillegg, jf. § 19-9. Pensjonstillegget beregnes ut fra minste pensjonsnivå og avkortes mot basispensjonen. Dersom du senere opptjener mer tilleggspensjon, vil pensjonstillegget reduseres tilsvarende.
Særtillegg gis kun dersom du ikke har rett til tilleggspensjon, eller dersom tilleggspensjonen er lavere enn særtillegget, jf. § 3-3. Men særtillegget gjelder ikke for alderspensjon med virkning etter 2010 for personer født i 1943 eller senere. Dette viser at særtillegget gradvis fases ut, mens pensjonstillegg og tilleggspensjon er de sentrale ordningene.
Samlet sett betyr dette at ubenyttet rett til tilleggspensjon kan redusere behovet for pensjonstillegg eller særtillegg, men samtidig gi høyere samlet pensjon.
For å ha rett til alderspensjon må du være medlem i folketrygden, jf. § 19-3. Dersom du ikke er medlem, kan du likevel få alderspensjon dersom du har minst 20 års botid. Har du kortere botid, får du tilleggspensjon og grunnpensjon beregnet etter antall poengår. Dette betyr at tilleggspensjonen kan være den viktigste ytelsen for personer med kort botid.
Ved endring i medlemskap skal pensjonen omregnes. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom du flytter til eller fra Norge. Tilleggspensjon som bygger på særregler for unge uføre beholdes kun så lenge du er medlem i trygden.
Trygdetid påvirker også retten til pensjonstillegg og minste pensjonsnivå, som beregnes på grunnlag av samme trygdetid som grunnpensjonen. Dermed har trygdetid en direkte innvirkning på hvor mye ubenyttet rett til tilleggspensjon kan øke pensjonen din.
Ny opptjening kan gi høyere pensjon. Pensjonen omregnes året etter at skattefastsettingen foreligger, jf. § 19-13 og § 20-17.
Ja, pensjonstillegget avkortes mot økt tilleggspensjon. Du får alltid den høyeste ytelsen, men ikke begge fullt ut samtidig, jf. § 19-9.
Den delen som ikke tas ut, overføres til en restpensjon. Denne kan senere gi høyere utbetaling når du øker uttaksgraden, jf. § 19-10.
Ved ekteskap eller skilsmisse skal pensjonen omregnes. Dette kan endre både tilleggspensjon og pensjonstillegg, jf. § 19-13 og § 20-17.
Ja, gjenlevende ektefelle kan få 55 % av summen av egen og avdødes tilleggspensjon dersom dette gir høyere ytelse, jf. § 3-23.
Særtillegg gis kun dersom du ikke har rett til tilleggspensjon eller har svært lav tilleggspensjon, mens pensjonstillegg gis ved lav opptjening, jf. § 3-3 og § 19-9.
Ønsker du hjelp til å forstå hvordan tilleggspensjon påvirker din pensjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.