Advokatfirmaet Molteberg Nilsen
Kort svar: NAV vurderer behovet for hjelpestønad basert på dokumentasjon av varig sykdom, skade eller lyte, og hvor omfattende pleie- og tilsynsbehovet er. Det legges vekt på omfanget av pleieoppgaven, funksjonsevne og hvor mye pleien binder omsorgspersonen.
Innledning: Hjelpestønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for ekstra pleie- og tilsynsbehov hos personer med varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. NAV vurderer søknader om hjelpestønad ut fra klare kriterier i folketrygdloven, og det kreves grundig dokumentasjon for å få innvilget ytelsen. For mange familier kan hjelpestønad være avgjørende for å kunne gi nødvendig omsorg i hjemmet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan NAV vurderer behovet for hjelpestønad, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan dokumentasjon og pleiebehov spiller inn.
Hva er hjelpestønad?
Hjelpestønad er en økonomisk ytelse som gis til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie, jf. folketrygdloven § 6-4. Formålet er å kompensere for det ekstra omsorgsarbeidet som pårørende eller fosterforeldre utfører. Ordningen gjelder kun dersom det foreligger et privat pleieforhold, men også barn i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-3 første ledd omfattes.
Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad, og det er et vilkår at hjelpebehovet tilsvarer minst den fastsatte satsen. For barn gjelder at stønad kun gis for pleiebehov som friske barn på samme alder ikke har. Dette betyr at NAV vurderer barnets behov opp mot hva som er normalt for alderen.
En særregel gjelder for personer som er blinde eller har så dårlig syn at de ikke kan orientere seg ved hjelp av synet. Disse anses å fylle vilkårene for hjelpestønad uten ytterligere vurdering. Dersom det både kan være aktuelt med hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, skal hjelpestønad anvendes først, jf. § 6-4.
Hvordan vurderer NAV pleiebehovet?
NAVs vurdering av pleiebehovet bygger på en helhetlig gjennomgang av den enkeltes situasjon. Det avgjørende er om pleiebehovet er så omfattende at det tilsvarer minst den fastsatte satsen for hjelpestønad. NAV ser på hvor mye tilsyn og pleie som kreves, og hvor mye dette binder omsorgspersonen i hverdagen.
For barn vurderes behovet opp mot hva som er normalt for friske barn på samme alder. Dette innebærer at ekstra behov for pleie, stimulering, opplæring eller trening må dokumenteres. NAV legger vekt på:
- Omfanget av pleieoppgaven
- Hvor mye funksjonsevnen er nedsatt
- Behov for stimulering og opplæring
- Hvor mye pleien binder omsorgspersonen
Dette er særlig relevant ved vurdering av forhøyet hjelpestønad etter § 6-5, hvor behovet må være vesentlig større enn det ordinær hjelpestønad dekker.
Forhøyet hjelpestønad til barn og unge
For barn under 18 år kan det ytes forhøyet hjelpestønad dersom behovet for pleie og tilsyn er vesentlig større enn det ordinær hjelpestønad dekker, jf. § 6-5. Denne ordningen skal bidra til at barnet kan bo hjemme i familien. Forhøyet hjelpestønad kan utgjøre 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats.
Ved vurderingen legger NAV vekt på:
- Hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt
- Hvor omfattende pleie- og tilsynsoppgavene er
- Behovet for stimulering, opplæring og trening
- Hvor mye pleieoppgaven binder omsorgspersonen
Foreldre som har hatt ansvar for barn med forhøyet hjelpestønad i minst tre år, har rett til å motta ytelsen i tre måneder etter at barnet dør. Dette gir en økonomisk overgangsstøtte i en svært vanskelig situasjon.
Revurdering av hjelpestønad
Hjelpestønad er ikke en livsvarig ytelse uten oppfølging. Dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for innvilgelsen, skal saken tas opp til ny behandling, jf. § 6-7. Dette kan være både forbedring eller forverring av helsetilstanden.
Tre år etter at forhøyet hjelpestønad er innvilget, skal NAV vurdere om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dette sikrer at ytelsen til enhver tid er tilpasset det faktiske behovet. For mottakere er det derfor viktig å være forberedt på at NAV kan kreve ny dokumentasjon og vurdering av situasjonen.
Dokumentasjon og søknadsprosess
For å få innvilget hjelpestønad kreves det grundig dokumentasjon. Dette innebærer legeerklæringer, spesialisterklæringer og eventuelt uttalelser fra andre fagpersoner som kjenner situasjonen. Dokumentasjonen må beskrive både helsetilstanden og det konkrete pleiebehovet.
NAV vurderer dokumentasjonen opp mot lovens vilkår. Det er derfor avgjørende at søknaden er godt begrunnet og at alle relevante opplysninger fremgår. For barn er det viktig å tydeliggjøre hvordan behovet skiller seg fra det som er normalt for alderen.
En godt dokumentert søknad øker sjansen for å få innvilget hjelpestønad, og kan også bidra til at NAV vurderer forhøyet sats dersom behovet tilsier det.
Forholdet til andre ytelser
Hjelpestønad kan kombineres med andre ytelser, men det finnes regler for prioritering. Dersom det både kan være aktuelt med hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, skal hjelpestønad anvendes først, jf. § 6-4. Kommunen kan deretter ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønad.
I tillegg kan det være aktuelt med stønad etter folketrygdloven § 10-6, som gjelder tiltak for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet. Denne stønaden kan gis for nødvendige og hensiktsmessige tiltak som gjør det mulig å bli pleid i hjemmet. Dermed kan flere ordninger virke sammen for å sikre best mulig omsorg og livskvalitet.
FAQ – Ofte stilte spørsmål
Hva er hovedvilkåret for å få hjelpestønad?
Det må foreligge et varig behov for særskilt tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte, jf. § 6-4.
Kan barn få hjelpestønad?
Ja, men kun for pleiebehov som friske barn på samme alder ikke har. For barn under 18 år kan det også gis forhøyet hjelpestønad, jf. § 6-5.
Hva betyr forhøyet hjelpestønad?
Det er en høyere sats som gis til barn med vesentlig større pleiebehov enn det ordinær hjelpestønad dekker. Satsen kan være 2, 4 eller 6 ganger ordinær hjelpestønad.
Må hjelpestønad revurderes?
Ja, dersom det skjer vesentlige endringer i situasjonen. For forhøyet hjelpestønad skal NAV alltid vurdere behovet på nytt etter tre år, jf. § 6-7.
Hva slags dokumentasjon kreves?
Legeerklæringer og annen faglig dokumentasjon som beskriver helsetilstanden og pleiebehovet. For barn må det fremgå hvordan behovet skiller seg fra det som er normalt for alderen.
Kan hjelpestønad kombineres med kommunal omsorgsstønad?
Ja, men hjelpestønad skal anvendes først. Kommunen kan deretter ta hensyn til den ved tildeling av omsorgsstønad.
Sammendrag
- Hjelpestønad gis ved varig behov for særskilt tilsyn og pleie (§ 6-4).
- For barn vurderes behovet opp mot friske barn på samme alder.
- Forhøyet hjelpestønad kan gis til barn med vesentlig større pleiebehov (§ 6-5).
- Ytelsen skal revurderes ved vesentlige endringer og alltid etter tre år for forhøyet sats (§ 6-7).
- Grundig dokumentasjon er avgjørende for å få innvilget hjelpestønad.
Trenger du hjelp med søknad om hjelpestønad? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.