Hva er overgangsreglene for tidligere pensjoner til etterlatte?

Kort svar: Overgangsreglene for tidligere pensjoner til etterlatte innebærer at gjenlevende ektefelle kan motta ytelser basert på avdødes opptjening etter de gamle reglene, samtidig som nye regler setter rammer for stønadsperiode, inntektsavkortning og bortfall. Reglene sikrer en gradvis overgang fra tidligere ordninger til dagens system.

Overgangsreglene for pensjon til etterlatte er viktige for å forstå hvordan rettigheter videreføres når en ektefelle dør. Folketrygdloven har gjennomgått flere endringer, og fra 1. januar 2024 gjelder nye bestemmelser som påvirker både beregning, varighet og vilkår for ytelser. Samtidig er det innført overgangsordninger som gjør at enkelte grupper fortsatt kan beholde rettigheter etter tidligere regler. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av hvordan overgangsreglene fungerer, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan de påvirker gjenlevende ektefeller og tidligere familiepleiere. Vi ser nærmere på beregning av tilleggspensjon, stønadsperiode, inntektsavkortning, forholdet til andre ytelser og spesielle regler ved yrkesskade.

Beregning av tilleggspensjon til gjenlevende ektefelle

Et sentralt element i overgangsreglene er hvordan tilleggspensjon beregnes for gjenlevende ektefelle. Etter § 3-23 ytes det en tilleggspensjon på 55 prosent av avdødes opptjente tilleggspensjon, beregnet etter de gamle reglene som gjaldt før lovendringen i 2011. Dette innebærer at gjenlevende ektefelle får en ytelse som reflekterer avdødes opptjening, men i redusert form.

For alderspensjonister som også fyller vilkårene i § 19-16, beregnes pensjonen på grunnlag av det mest gunstige alternativet:

• Egen tilleggspensjon etter §§ 3-8 til 3-16
• 55 prosent av summen av egen tilleggspensjon og avdødes tilleggspensjon

Dette systemet sikrer at gjenlevende ektefelle ikke taper på å ha egen opptjening, samtidig som avdødes opptjening kan gi et tillegg. Overgangsregelen gjør at tidligere opptjening fortsatt har betydning, selv etter innføringen av nye pensjonsregler.

Stønadsperiode og overgangsordninger

Fra 1. januar 2024 er det innført en tidsbegrensning på ytelser til gjenlevende ektefelle. Etter § 17 A-3 utbetales pensjon eller overgangsstønad i tre år. Stønadsperioden kan forlenges med inntil to år dersom den gjenlevende er under utdanning eller har behov for tiltak for å komme i arbeid.

For personer født i 1970 eller tidligere gjelder en særregel: de kan motta ytelsen frem til fylte 67 år, forutsatt at inntekten de siste fem årene før 2024 ikke oversteg to ganger grunnbeløpet, og at inntekten de siste to årene ikke oversteg tre ganger grunnbeløpet. Dette er en viktig overgangsregel som ivaretar eldre etterlatte som ikke har hatt mulighet til å tilpasse seg de nye reglene.

Disse overgangsordningene balanserer behovet for å modernisere systemet med hensynet til de som allerede har planlagt sin økonomi etter de gamle reglene.

Inntektsavkortning og forventet arbeidsinntekt

Et annet sentralt punkt i overgangsreglene er hvordan inntekt påvirker ytelsen. Etter § 17 A-6 reduseres pensjon eller overgangsstønad basert på arbeidsinntekt. Ved fastsettelse av forventet inntekt vurderes alder, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter og barns tilsynsbehov.

For gjenlevende under 55 år forventes det at de oppnår en arbeidsinntekt på minst to ganger grunnbeløpet etter en overgangsperiode på ett år, med mindre det finnes rimelige grunner for lavere inntekt. Ytelsen reduseres ikke dersom inntekten er under halvparten av grunnbeløpet, men reduseres med 40 prosent av inntekt over denne grensen.

Dette systemet skal motivere til arbeidsdeltakelse, samtidig som det gir en sikkerhetsbuffer for de som har lav inntekt. Overgangsregelen sikrer at de som tidligere hadde rettigheter, fortsatt får en rimelig tilpasning til de nye kravene.

Bortfall av ytelser og nye ekteskap

Retten til ytelser kan falle bort under visse omstendigheter. Etter § 17 A-5 opphører retten når den gjenlevende fyller 67 år, mottar alderspensjon, får full uføretrygd, mottar avtalefestet pensjon mellom 62 og 67 år, eller gifter seg på nytt. Dette er en videreføring av tidligere regler, men med tilpasninger til dagens pensjonssystem.

Det finnes likevel unntak. Dersom en gjenlevende som omfattes av unntaket i § 17 A-3 gifter seg på nytt, men ekteskapet oppløses innen to år eller ektefellen dør, kan retten til ytelse gjenopptas. Dette er en viktig overgangsregel som hindrer at gjenlevende mister livsgrunnlaget ved kortvarige endringer i sivilstand.

Forholdet til andre ytelser

Overgangsreglene må også sees i sammenheng med andre ytelser. Etter § 15-13 faller overgangsstønad bort dersom mottakeren får andre ytelser til livsopphold fra folketrygden, som omstillingsstønad, uføretrygd eller avtalefestet pensjon. Dette hindrer dobbeltkompensasjon og sikrer at ytelsene fordeles rettferdig.

Videre fastsetter § 3-7 at grunnpensjonen beregnes ut fra avdødes trygdetid, med særregler avhengig av om avdøde var under eller over 67 år, eller hadde uføretrygd. Dette sikrer at gjenlevende ektefelle får en pensjon som reflekterer avdødes opptjening, også i overgangsperioden.

Alderspensjon til gjenlevende ektefelle

Etter § 19-16 kan gjenlevende ektefelle få alderspensjon dersom visse vilkår er oppfylt, som ekteskapets varighet eller felles barn. Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av den lengste trygdetiden mellom avdøde og gjenlevende, mens tilleggspensjonen beregnes etter § 3-23. Dette gir en rettferdig fordeling og ivaretar gjenlevendes økonomiske sikkerhet.

For skilte personer gjelder egne regler dersom ekteskapet varte lenge eller det var felles barn. Overgangsreglene sikrer at også disse gruppene kan ha rett til ytelser, selv om skilsmissen fant sted før dødsfallet.

Spesielle regler ved yrkesskade

Ved dødsfall som følge av yrkesskade gjelder særskilte overgangsregler. Etter § 19-20 beregnes alderspensjonen til gjenlevende ektefelle etter reglene for etterlattepensjon ved yrkesskade, slik de lød før 1. januar 2024. Dette innebærer at tidligere rettigheter videreføres, men tilpasses dagens system gjennom henvisning til § 19-16.

Dette er et eksempel på hvordan overgangsreglene ivaretar rettigheter for spesielle grupper, samtidig som systemet moderniseres.

Medlemskap i trygden og unntak

Et grunnleggende vilkår for rett til ytelser er medlemskap i folketrygden, jf. § 17 A-2. For de som ikke oppfyller dette, gjelder særregler. Pensjon eller overgangsstønad etter unntaksbestemmelser beholdes bare så lenge den gjenlevende er medlem. Ved dødsfall som skyldes yrkesskade, kan det likevel ytes pensjon selv om den gjenlevende ikke er medlem.

Dette viser hvordan overgangsreglene balanserer mellom å opprettholde medlemskapskravet og å ivareta rettigheter i spesielle tilfeller.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er hovedregelen for tilleggspensjon til gjenlevende?

Gjenlevende ektefelle får 55 prosent av avdødes tilleggspensjon beregnet etter gamle regler, jf. § 3-23.

Hvor lenge kan man motta pensjon som gjenlevende?

Som hovedregel i tre år, med mulighet for forlengelse i to år. Personer født i 1970 eller tidligere kan motta til 67 år, jf. § 17 A-3.

Hvordan påvirker inntekt ytelsen?

Ytelsen reduseres med 40 prosent av inntekt over halvparten av grunnbeløpet, jf. § 17 A-6.

Hva skjer hvis man gifter seg på nytt?

Retten til ytelse faller bort, men kan gjenopptas dersom ekteskapet oppløses innen to år, jf. § 17 A-5.

Kan skilte personer ha rett til ytelser?

Ja, dersom ekteskapet varte lenge eller det var felles barn, jf. § 19-16.

Hva gjelder ved dødsfall som følge av yrkesskade?

Da beregnes pensjonen etter tidligere regler for etterlattepensjon ved yrkesskade, jf. § 19-20.

Sammendrag

• Tilleggspensjon til gjenlevende beregnes som 55 prosent av avdødes opptjening.
• Stønadsperioden er normalt tre år, med visse unntak for eldre etterlatte.
• Inntekt kan redusere ytelsen, men det finnes fribeløp.
• Ytelser faller bort ved nytt ekteskap eller alderspensjon.
• Spesielle regler gjelder ved yrkesskade og for skilte personer.

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter som etterlatt? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.