Hvilke tidsfrister gjelder for å søke etterlattepensjon?

Kort svar: For å få etterlattepensjon må du sette frem krav til NAV. Hovedregelen er at ytelsen kan gis for inntil tre måneder før søknadstidspunktet, men det finnes viktige unntak som kan gi rett til etterbetaling i opptil tre år. Derfor er det avgjørende å søke så raskt som mulig.

Etterlattepensjon er en viktig ytelse som skal sikre økonomisk trygghet for gjenlevende ektefelle eller barn etter et dødsfall. Mange er imidlertid usikre på hvilke frister som gjelder for å søke, og hva som skjer dersom man venter for lenge. Reglene om frister er regulert i folketrygdloven § 22-13, og de har stor betydning for hvor langt tilbake i tid man kan få etterbetaling. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hovedreglene, unntakene og hva du bør være oppmerksom på dersom du skal søke etterlattepensjon hos NAV.

Hovedregelen for frister ved søknad om etterlattepensjon

Folketrygdloven § 22-13 fastsetter at ytelser som gis per dag eller måned, som etterlattepensjon, kan gis for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt frem, forutsatt at vilkårene var oppfylt i denne perioden. Dette betyr at dersom du søker i juni, kan du få etterbetaling tilbake til mars, dersom du hadde rett til ytelsen i denne perioden. (jf. § 22-13 tredje ledd)

Hovedregelen innebærer at du ikke kan få etterbetaling lenger tilbake enn tre måneder, med mindre du omfattes av et unntak. Derfor er det viktig å være tidlig ute med å sende inn søknaden til NAV. Mange venter fordi de er usikre på dokumentasjonen eller tror at NAV automatisk vil vurdere rettighetene, men dette er ikke tilfelle. Du må selv sette frem krav for å få ytelsen.

En praktisk konsekvens av denne regelen er at dersom du venter for lenge, kan du miste retten til flere måneders etterbetaling. For eksempel: Hvis du hadde rett til etterlattepensjon fra januar, men først søker i august, vil du normalt bare få etterbetaling fra mai.

Unntak fra hovedregelen – når kan du få etterbetaling i tre år?

Selv om hovedregelen er tre måneder, åpner folketrygdloven for viktige unntak. For barnepensjon etter kapittel 18 kan ytelsen gis for opptil tre år før den måneden kravet ble satt frem. (jf. § 22-13 fjerde ledd bokstav a) Dette er en særregel som skal sikre at barn ikke mister rettigheter selv om foresatte ikke har søkt i tide.

I tillegg gjelder en generell unntaksregel: Dersom den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette frem krav tidligere, kan etterlattepensjon gis for opptil tre år tilbake i tid. Det samme gjelder dersom NAV har gitt misvisende opplysninger som har ført til at søknaden ikke ble sendt inn tidligere. (jf. § 22-13 syvende ledd)

Dette betyr at dersom du kan dokumentere at du var forhindret fra å søke, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom, kan du likevel ha krav på etterbetaling utover tre måneder. Tilsvarende gjelder dersom NAV har gitt deg feil informasjon som gjorde at du ikke søkte i tide.

Frister for engangsytelser og andre ytelser

Noen ytelser utbetales som engangsbeløp, og her gjelder en særskilt frist. Kravet må settes frem innen seks måneder etter at det tidligst kunne vært satt frem. (jf. § 22-13 andre ledd) Dette gjelder ikke direkte for etterlattepensjon, men er relevant dersom du søker andre ytelser i forbindelse med dødsfallet, for eksempel gravferdsstønad.

For arbeidsgivere som krever refusjon, gjelder en egen regel om at refusjonskrav kan innfris for opptil tre måneder før den måneden kravet ble satt frem. (jf. § 22-13 sjette ledd) Selv om dette ikke gjelder etterlattepensjon direkte, viser det at loven har ulike fristregler avhengig av ytelsestypen.

Hva skjer hvis du søker for sent?

Dersom du søker etterlattepensjon senere enn tre måneder etter at du hadde rett til ytelsen, vil du normalt miste retten til etterbetaling for den overskytende perioden. Dette kan bety store økonomiske tap. For eksempel kan en gjenlevende ektefelle som venter i ett år med å søke, miste retten til ni måneders etterbetaling.

Unntakene kan likevel redde situasjonen dersom du kan dokumentere at du ikke var i stand til å søke tidligere, eller at NAV har gitt deg feil informasjon. Men dette krever en konkret vurdering, og det er ikke alltid enkelt å få gjennomslag. Derfor anbefales det å søke så raskt som mulig, selv om du ikke har all dokumentasjon klar. NAV kan be om tilleggsopplysninger underveis.

Hvordan beregnes virkningstidspunktet?

Virkningstidspunktet for etterlattepensjon er den måneden du setter frem krav, med mulighet for etterbetaling tre måneder tilbake. (jf. § 22-13 tredje ledd) For barnepensjon og i spesielle tilfeller kan dette utvides til tre år. Det er derfor avgjørende å ha oversikt over når dødsfallet inntraff og når vilkårene for ytelsen var oppfylt.

Et praktisk tips er å sende inn søknaden så snart som mulig etter dødsfallet, selv om du er usikker på enkelte detaljer. På den måten sikrer du at virkningstidspunktet blir satt tidligst mulig, og du unngår å tape rettigheter.

Etterbetaling og fradrag

Ved etterbetaling av pensjon kan det gjøres fradrag dersom det allerede er utbetalt andre ytelser for samme tidsrom. (jf. § 22-8) Dette kan for eksempel være tilfelle dersom en forsørger har fått ektefelletillegg eller barnetillegg, og den forsørgede senere får etterbetalt pensjon. Da reduseres etterbetalingen tilsvarende.

Dette er viktig å være klar over, fordi det kan påvirke hvor mye du faktisk får utbetalt i etterbetaling. NAV vil gjøre disse fradragene automatisk, men det kan være lurt å kontrollere beregningene dersom du mener noe er feil.

Praktiske råd for å sikre rettighetene dine

For å unngå å miste rettigheter bør du:

• Søke om etterlattepensjon så raskt som mulig etter dødsfallet.
• Ikke vente på å samle all dokumentasjon – NAV kan be om dette senere.
• Dokumentere dersom du har vært forhindret fra å søke tidligere, for eksempel på grunn av sykdom.
• Be om skriftlig bekreftelse dersom NAV gir deg informasjon, slik at du kan dokumentere eventuelle feilopplysninger senere.

Ved tvil kan det være lurt å søke juridisk bistand for å sikre at du får det du har krav på. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

FAQ – Ofte stilte spørsmål om frister for etterlattepensjon

Hvor lang tid tilbake kan jeg få etterbetaling av etterlattepensjon?

Hovedregelen er tre måneder, men for barnepensjon og i spesielle tilfeller kan du få etterbetaling i opptil tre år. (jf. § 22-13)

Hva skjer hvis jeg søker ett år etter dødsfallet?

Du mister normalt retten til etterbetaling utover tre måneder, med mindre du omfattes av unntaksreglene.

Kan jeg søke selv om jeg ikke har all dokumentasjon klar?

Ja, du bør søke så raskt som mulig. NAV kan be om tilleggsopplysninger senere.

Hva hvis NAV har gitt meg feil informasjon?

Dersom NAV har gitt misvisende opplysninger, kan du ha rett til etterbetaling i opptil tre år tilbake. (jf. § 22-13 syvende ledd)

Gjelder seksmånedersfristen for etterlattepensjon?

Nei, seksmånedersfristen gjelder kun for engangsytelser, ikke for etterlattepensjon. (jf. § 22-13 andre ledd)

Kan jeg få etterbetaling selv om jeg var syk og ikke kunne søke?

Ja, dersom du åpenbart ikke var i stand til å søke, kan du få etterbetaling i opptil tre år tilbake. (jf. § 22-13 syvende ledd)

Sammendrag

• Hovedregelen er at etterlattepensjon kan gis tre måneder tilbake fra søknadstidspunktet.
• Barnepensjon og spesielle tilfeller kan gi rett til etterbetaling i opptil tre år.
• Seks måneders frist gjelder kun for engangsytelser, ikke etterlattepensjon.
• Etterbetaling kan reduseres dersom andre ytelser er utbetalt for samme periode.
• Søk så raskt som mulig for å unngå tap av rettigheter.

Trenger du hjelp med å søke etterlattepensjon eller vurdere dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for profesjonell bistand.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.