Hva er rettighetene ved overgang fra sykepenger til AAP?

Kort svar: Når sykepengeperioden utløper, kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP) dersom du fortsatt ikke kan jobbe fullt ut. Overgangen innebærer nye vilkår og vurderinger, og det er viktig å kjenne til rettighetene dine for å sikre økonomisk trygghet.

Innledning: Overgangen fra sykepenger til AAP er en viktig fase for mange som har vært sykemeldt over lengre tid. Sykepenger gir midlertidig inntektssikring ved sykdom, men når maksimalperioden er brukt opp, må man vurdere andre ytelser. AAP er en ordning som skal gi økonomisk støtte mens du får oppfølging og tiltak for å komme tilbake i arbeid. Mange opplever usikkerhet rundt hvilke rettigheter de har i denne overgangen, og hvordan prosessen fungerer. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer når sykepenger opphører, hvilke vilkår som gjelder for AAP, og hvordan du kan sikre at du får den støtten du har krav på.

Hva skjer når sykepengeperioden utløper?

Når du har mottatt sykepenger i maksimalperioden, opphører denne ytelsen. Dette kan skape bekymring for mange, men det finnes ordninger som kan sikre deg videre inntekt. Dersom du fortsatt har nedsatt arbeidsevne, kan du søke om arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP skal dekke livsopphold mens du får medisinsk behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging for å komme tilbake i arbeid. Overgangen skjer ikke automatisk – du må selv søke om AAP før sykepengeperioden utløper. Det er derfor viktig å være tidlig ute med å kontakte NAV og få veiledning om søknadsprosessen. NAV vil vurdere din helsesituasjon og arbeidsevne før de innvilger AAP. Dette innebærer at du må dokumentere sykdom og behov for videre oppfølging. Dersom du ikke søker i tide, kan du risikere å stå uten inntekt i en periode.

Vilkår for å få innvilget AAP

For å ha rett til AAP må du oppfylle visse vilkår. Det viktigste er at arbeidsevnen din er nedsatt på grunn av sykdom eller skade, og at dette hindrer deg i å jobbe fullt ut. NAV krever dokumentasjon fra lege eller spesialist som bekrefter helsetilstanden. I tillegg må det være sannsynlig at du kan komme tilbake i arbeid gjennom behandling, tiltak eller oppfølging. AAP gis ikke dersom du anses varig ute av stand til å jobbe – da kan uføretrygd være aktuelt. Det er også et krav at du samarbeider med NAV og deltar i de aktivitetene som settes opp for deg. Dette kan være kurs, arbeidsutprøving eller behandling. Dersom du ikke følger opp, kan ytelsen stanses. AAP er derfor både en økonomisk støtte og en forpliktelse til å delta aktivt i prosessen mot arbeid.

Økonomiske rettigheter ved overgang til AAP

En viktig forskjell mellom sykepenger og AAP er beregningen av ytelsen. Sykepenger utgjør normalt 100 % av inntekten opp til et visst tak, mens AAP utgjør en lavere prosentandel. Dette betyr at mange opplever en reduksjon i inntekt når de går over på AAP. Samtidig kan AAP gis over lengre tid enn sykepenger, noe som gir en mer stabil inntektssikring for de som trenger langvarig oppfølging. Det er også mulig å kombinere AAP med gradert arbeid, slik at du kan prøve deg i jobb samtidig som du mottar en delvis ytelse. Dette kan være en god løsning for å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet. Det er viktig å være klar over at AAP er skattepliktig inntekt, og at du må melde fra til NAV om endringer i arbeidssituasjonen din. På den måten unngår du feilutbetalinger og tilbakebetalingskrav.

Hvordan søke om AAP?

Søknadsprosessen for AAP starter med at du fyller ut en digital søknad til NAV. Du må legge ved legeerklæring og annen relevant dokumentasjon som viser at du fortsatt har nedsatt arbeidsevne. Det anbefales å starte søknadsprosessen i god tid før sykepengeperioden utløper, slik at du unngår opphold i inntekten. Etter at søknaden er sendt inn, vil NAV innhente ytterligere opplysninger og vurdere saken. Du kan bli innkalt til samtale eller møte for å diskutere videre oppfølging. Dersom søknaden innvilges, vil du få en aktivitetsplan som beskriver hvilke tiltak og oppfølging du skal delta i. Det er viktig å følge denne planen nøye, da manglende oppfølging kan føre til stans i ytelsen. Hvis søknaden avslås, har du rett til å klage på vedtaket innen en gitt frist.

Plikter og forventninger under AAP-perioden

Mens du mottar AAP, har du både rettigheter og plikter. Du har rett til økonomisk støtte, men du har også plikt til å delta aktivt i tiltak og oppfølging. Dette innebærer at du må møte til avtaler, delta i kurs eller arbeidsutprøving, og følge opp medisinsk behandling. Dersom du ikke oppfyller disse pliktene, kan NAV redusere eller stanse ytelsen. Det forventes også at du holder NAV oppdatert om helsetilstanden din og eventuelle endringer i arbeidssituasjonen. AAP er ment som en midlertidig ordning, og målet er alltid å komme tilbake i arbeid. Derfor vil NAV jevnlig vurdere fremgangen din og justere aktivitetsplanen etter behov. Det er viktig å være åpen og samarbeidsvillig i denne prosessen for å sikre best mulig oppfølging.

Hva skjer etter AAP-perioden?

AAP kan gis i en begrenset periode, men kan forlenges dersom det er behov for mer tid til oppfølging. Når AAP-perioden nærmer seg slutten, vil NAV vurdere om du kan gå tilbake i arbeid, om du trenger ytterligere tiltak, eller om du bør søke uføretrygd. Dersom du fortsatt har nedsatt arbeidsevne, men det er usikkert om du kan jobbe fullt ut, kan AAP forlenges. Dersom det er klart at du ikke kan jobbe, kan uføretrygd være neste steg. Det er derfor viktig å være forberedt på ulike utfall når AAP-perioden nærmer seg slutten. Du bør ha tett dialog med NAV og legen din for å sikre at du får riktig oppfølging og støtte. På den måten kan du unngå å falle ut av systemet uten inntektssikring.

Vanlige utfordringer ved overgang fra sykepenger til AAP

Mange opplever utfordringer i overgangen fra sykepenger til AAP. En vanlig utfordring er at inntekten reduseres, noe som kan skape økonomiske bekymringer. En annen utfordring er usikkerheten rundt søknadsprosessen og hvorvidt man får innvilget AAP. Det kan også være krevende å delta i tiltak og oppfølging når helsen fortsatt er dårlig. For å håndtere disse utfordringene er det viktig å være godt forberedt, ha tett dialog med NAV, og søke støtte fra lege eller andre fagpersoner. Det kan også være nyttig å få juridisk bistand dersom du opplever problemer med søknaden eller vedtaket fra NAV. På den måten kan du sikre at rettighetene dine blir ivaretatt.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan man få AAP?

AAP gis i utgangspunktet for en tidsbegrenset periode, men kan forlenges dersom det er behov for mer tid til oppfølging.

Kan jeg jobbe mens jeg mottar AAP?

Ja, du kan jobbe delvis mens du mottar AAP. Ytelsen graderes etter hvor mye du jobber.

Hva skjer hvis jeg ikke søker AAP i tide?

Dersom du ikke søker før sykepengeperioden utløper, kan du risikere å stå uten inntekt i en periode.

Hva er forskjellen på AAP og uføretrygd?

AAP er en midlertidig ytelse som skal hjelpe deg tilbake i arbeid, mens uføretrygd er en varig ytelse dersom du ikke kan jobbe.

Kan jeg klage på avslag om AAP?

Ja, du har rett til å klage på vedtaket innen en gitt frist dersom søknaden avslås.

Er AAP skattepliktig?

Ja, AAP regnes som skattepliktig inntekt.

Sammendrag

• Overgangen fra sykepenger til AAP skjer når sykepengeperioden utløper.
• Du må selv søke om AAP, og dokumentere nedsatt arbeidsevne.
• AAP gir lavere inntekt enn sykepenger, men kan vare lenger.
• Du har både rettigheter og plikter under AAP-perioden.
• Når AAP-perioden avsluttes, kan du gå tilbake i arbeid, få forlengelse eller søke uføretrygd.

Trenger du hjelp? Overgangen fra sykepenger til AAP kan være krevende. Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand og veiledning slik at du sikrer dine rettigheter.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.