Hva gjelder for refusjon av hjelpemidler gjennom grunnstønad?

Kort svar: Refusjon av hjelpemidler gjennom grunnstønad reguleres av folketrygdloven. Retten kan falle bort ved opphold i institusjon, ved misbruk eller hvis mottaker ikke følger helsefaglige råd. Internasjonale avtaler kan også påvirke hvilke regler som gjelder.

Innledning: Mange som søker om refusjon av hjelpemidler gjennom grunnstønad lurer på hvilke regler som gjelder, og når retten til stønad kan falle bort. Folketrygdloven gir klare rammer for både vilkår, begrensninger og unntak. Reglene er laget for å sikre at stønad kun gis til de som har reelle behov, samtidig som misbruk og feilutbetalinger skal unngås. I denne artikkelen går vi grundig gjennom de viktigste bestemmelsene i loven, inkludert hvordan internasjonale trygdeavtaler kan påvirke retten til stønad, hva som skjer ved opphold i institusjon, og hvilke konsekvenser det kan få dersom man ikke følger medisinske råd. Vi ser også på klagemuligheter dersom man får avslag eller mister retten til stønad.

Internasjonale regler og grunnstønad

Folketrygdloven åpner for at bestemmelser om grunnstønad og hjelpestønad kan fravikes dersom internasjonale avtaler krever det. Dette gjelder særlig i lys av EØS-avtalen og trygdeforordningen, som koordinerer trygderettigheter på tvers av landegrenser (§ 6-1 a). Det betyr at dersom du bor eller arbeider i et annet EØS-land, kan reglene for refusjon av hjelpemidler være annerledes enn de som gjelder i Norge. Hensikten er å sikre at personer som flytter mellom land ikke mister rettigheter, men samtidig unngå dobbel utbetaling.

For eksempel kan en person som mottar grunnstønad i Norge, men flytter til et annet EØS-land, fortsatt ha rett til stønad dersom internasjonale avtaler tilsier det. Samtidig kan det være situasjoner der norske regler må vike for å tilpasse seg felleseuropeiske bestemmelser. Dette gjør at det er viktig å undersøke hvordan internasjonale avtaler påvirker din situasjon dersom du bor eller oppholder deg utenfor Norge.

Bortfall av grunnstønad ved opphold i institusjon

En sentral regel er at retten til grunnstønad og hjelpestønad faller bort dersom mottakeren oppholder seg i en institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven (§ 6-8). Dette gjelder også ved opphold i kriminalomsorgens anstalter, eller dersom man sitter i varetekt. Reglene gjelder både i Norge og i utlandet.

Stønaden opphører fra måneden etter at oppholdet starter, og gjenopptas først måneden etter utskrivning dersom vilkårene fortsatt er oppfylt. Det finnes likevel unntak: dersom oppholdet er kortvarig (under tre måneder), kan grunnstønad og ordinær hjelpestønad utbetales som normalt. Forhøyet hjelpestønad kan imidlertid reduseres. Barn under 18 år beholder hjelpestønad uendret under opphold i spesialisthelsetjenesten.

Det kan også gis stønad under institusjonsopphold dersom mottakeren har spesielle personlige ekstrautgifter som ikke dekkes av institusjonen. Dette viser at loven åpner for fleksibilitet i tilfeller der behovet er særlig stort.

Tap av rettigheter ved misbruk eller feilutbetaling

Helsedirektoratet har myndighet til å frata behandlere eller tjenesteytere retten til å praktisere for trygdens regning dersom de har gjort seg skyldige i misbruk (§ 25-6). Dette kan skje dersom en behandler forsettlig eller grovt uaktsomt har bidratt til uberettiget utbetaling, gitt misvisende opplysninger eller unnlatt å oppfylle lovpålagte plikter.

Konsekvensen er at erklæringer eller uttalelser fra slike behandlere ikke kan brukes som grunnlag for stønad. Vedtaket kan gjelde i opptil fem år, eller tre år dersom det gjelder uaktsomhet. Dette er et viktig virkemiddel for å hindre misbruk av ordningen og sikre at refusjon av hjelpemidler kun skjer på korrekt grunnlag.

For mottakere betyr dette at det er avgjørende å bruke behandlere som har rett til å praktisere for trygdens regning. Dersom man benytter en behandler som er fratatt denne retten, kan søknaden om refusjon bli avslått.

Bortfall av stønad ved skjødesløshet med egen helse

Folketrygdloven gir også regler om bortfall av ytelser dersom mottakeren ikke tar ansvar for egen helse (§ 21-8). Dersom man uten rimelig grunn nekter å ta imot behandling, rehabilitering eller arbeidsrettede tiltak, kan retten til grunnstønad og hjelpestønad falle bort. Det samme gjelder dersom man unnlater å følge legens råd, eller opptrer på en måte som forverrer helsetilstanden.

Dette innebærer at retten til refusjon av hjelpemidler ikke er ubetinget. Mottakeren må aktivt bidra til å bedre sin helsesituasjon. Reglene er laget for å motivere til behandling og rehabilitering, og for å hindre at trygdeytelser opprettholdes i situasjoner der mottakeren selv motarbeider bedring.

Klage og rettssikkerhet

Vedtak som gjelder bortfall av rettigheter eller avslag på refusjon er enkeltvedtak, og kan påklages til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 25-6). Dette gir mottakere en viktig rettssikkerhetsgaranti. Dersom du mener at et vedtak er urimelig eller feil, har du rett til å få saken vurdert på nytt.

Klageprosessen kan være avgjørende for å få innvilget stønad, særlig i tilfeller der det foreligger spesielle behov eller unntak. Det anbefales å søke juridisk bistand dersom du vurderer å klage, for å sikre at saken blir best mulig belyst.

Oppsummering av hovedregler

Reglene om refusjon av hjelpemidler gjennom grunnstønad er omfattende, men kan oppsummeres slik:

• Internasjonale avtaler kan overstyre norske regler (§ 6-1 a).
• Stønad faller bort ved opphold i institusjon, men med visse unntak (§ 6-8).
• Behandlere som misbruker ordningen kan fratas retten til å praktisere for trygdens regning (§ 25-6).
• Mottakere som ikke følger medisinske råd kan miste retten til stønad (§ 21-8).
• Alle vedtak kan påklages, og klageprosessen er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få grunnstønad hvis jeg bor i et annet EØS-land?

Ja, internasjonale avtaler kan gi deg rett til stønad selv om du bor i utlandet (§ 6-1 a).

Mister jeg grunnstønad hvis jeg legges inn på sykehjem?

Ja, retten faller bort ved opphold i institusjon, men kan gjenopptas etter utskrivning (§ 6-8).

Hva skjer hvis jeg bruker en behandler som er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning?

Da kan erklæringer fra denne behandleren ikke brukes som grunnlag for stønad (§ 25-6).

Kan jeg miste stønad hvis jeg nekter behandling?

Ja, dersom du uten rimelig grunn nekter behandling eller ikke følger legens råd, kan stønad falle bort (§ 21-8).

Kan jeg klage på et avslag om refusjon?

Ja, du kan klage til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 25-6).

Hva skjer med stønad under korttidsopphold i institusjon?

Ved opphold under tre måneder utbetales grunnstønad og ordinær hjelpestønad som normalt (§ 6-8).

Sammendrag

• Refusjon av hjelpemidler gjennom grunnstønad reguleres av folketrygdloven.
• Internasjonale avtaler kan påvirke retten til stønad.
• Stønad faller bort ved institusjonsopphold, men med unntak for korttidsopphold og barn.
• Misbruk eller feilutbetaling kan føre til tap av rettigheter.
• Mottakere må følge medisinske råd for å beholde stønad.
• Alle vedtak kan påklages for å sikre rettssikkerhet.

Trenger du hjelp? Reglene om refusjon av hjelpemidler kan være kompliserte. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.