Hva gjør jeg hvis NAV krever tilbake dagpenger?

Kort svar: Hvis NAV krever tilbake dagpenger, betyr det at de mener du har fått utbetalt penger du ikke hadde krav på. Reglene i folketrygdloven gir NAV rett til å kreve tilbake feilutbetalinger, men det finnes unntak og vurderingsmomenter som kan redusere eller fjerne kravet.

Innledning: Mange opplever å få et tilbakebetalingskrav fra NAV etter å ha mottatt dagpenger. Dette kan være både uventet og belastende. Tilbakekreving skjer når NAV mener at dagpenger er utbetalt feil, enten på grunn av mangelfulle opplysninger, dobbeltutbetalinger eller fordi du har fått andre ytelser for samme periode. Reglene om tilbakekreving finnes i folketrygdloven §§ 22-15, 22-15 a og 4-27. I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer når NAV krever tilbake dagpenger, hvilke rettigheter du har, og hvordan prosessen fungerer. Vi ser også på hvilke faktorer som kan påvirke utfallet, og hva du bør gjøre dersom du mottar et slikt krav.

Hva betyr tilbakekreving av dagpenger?

Tilbakekreving betyr at NAV krever tilbake penger som er utbetalt feilaktig. Etter folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake penger dersom du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, eller dersom du selv har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger. Dette gjelder også hvis du har fått dagpenger samtidig som du har mottatt andre ytelser som gjør at retten til dagpenger faller bort, jf. § 4-27.

Tilbakekreving kan også skje selv om du har vært i god tro. Dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var riktig, kan NAV likevel kreve tilbake det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen. Dette innebærer at selv mottakere som ikke har gjort noe galt, kan bli møtt med et tilbakebetalingskrav.

Det er viktig å merke seg at NAV alltid skal fremme krav dersom du har opptrådt forsettlig, altså med viten og vilje. I slike tilfeller kan beløpet ikke settes ned. Hvis du derimot har vært uaktsom eller i aktsom god tro, kan NAV vurdere å redusere kravet.

Grunnlag for tilbakekreving

Folketrygdloven § 22-15 gir NAV hjemmel til å kreve tilbake feilutbetalinger. Grunnlaget kan være:

• Feil fra mottaker: Dersom du har gitt feil eller mangelfulle opplysninger, enten forsettlig eller uaktsomt.
• Feil fra NAV: Dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort, men ikke hvis du forsto eller burde forstått at utbetalingen var feil.
• Dobbel utbetaling: Hvis du har fått dagpenger samtidig som du har mottatt andre ytelser for samme periode, jf. § 4-27.
• Direkte oppgjørsordninger: Dersom feilutbetalinger skjer gjennom behandlere eller tjenesteytere, reguleres dette av § 22-15 a.

Det finnes også en terskelregel: Dersom beløpet er under fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling, med mindre du har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

Hvordan vurderer NAV tilbakebetalingskravet?

NAV skal alltid vurdere flere momenter før de fremmer et tilbakebetalingskrav. Etter § 22-15 skal det blant annet legges vekt på:

• Graden av uaktsomhet hos mottakeren.
• Størrelsen på det feilutbetalte beløpet.
• Hvor lang tid som har gått siden utbetalingen.
• Om feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV.

Dersom du har opptrådt i aktsom god tro, kan NAV begrense kravet til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen. Dette innebærer at dersom du har brukt pengene i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan NAV ikke kreve tilbake mer enn det du faktisk har igjen.

Hvis du derimot har opptrådt forsettlig, skal NAV alltid fremme kravet, og beløpet kan ikke settes ned. Dette viser at loven skiller tydelig mellom ulike grader av skyld.

Hva skjer hvis du ikke betaler?

Et vedtak om tilbakekreving er et tvangsgrunnlag for utlegg, jf. § 22-15. Det betyr at NAV kan kreve inn pengene uten å gå til domstolene. Kravet kan innkreves på flere måter:

• Trekk i fremtidige trygdeytelser.
• Inndrivelse gjennom Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav.
• Utlegg i eiendeler eller inntekt.

Dette gjør at det er svært viktig å reagere raskt dersom du mottar et tilbakebetalingskrav. Dersom du mener kravet er feil, bør du klage innen fristen. Hvis du ikke betaler eller klager, kan NAV starte tvangsinnkreving.

Kan du klage på tilbakebetalingskravet?

Ja, du kan klage på et tilbakebetalingsvedtak. Klageinstansen varierer avhengig av hvem som har fattet vedtaket. For vedtak fattet av NAV, er det NAV Klageinstans som behandler klagen. For vedtak fattet av Helsedirektoratet eller underliggende organer, er det Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten som er klageinstans, jf. § 22-15 og § 22-15 a.

I en klage kan du anføre at:

• Du har vært i aktsom god tro.
• Feilen skyldes NAV.
• Beløpet er lite og under terskelverdien.
• Det har gått lang tid siden utbetalingen, og du har innrettet deg etter den.

Det er viktig å dokumentere din situasjon så godt som mulig. Dersom du får medhold, kan kravet reduseres eller falle bort.

Samordning med andre ytelser

Et vanlig grunnlag for tilbakekreving er at du har fått dagpenger samtidig som du har fått andre ytelser. Etter § 4-27 skal dagpenger falle bort eller samordnes dersom du med tilbakevirkning får innvilget en annen ytelse som utelukker eller reduserer retten til dagpenger. Dette kan for eksempel være sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller andre statlige ytelser.

I slike tilfeller vil NAV kreve tilbake dagpengene for den perioden du har fått dobbelt utbetaling. Ofte vil dette bli gjort ved at de trekker beløpet direkte fra de etterbetalte ytelsene. Dette kan oppleves urettferdig, men er en konsekvens av samordningsreglene i folketrygdloven.

Hva bør du gjøre hvis du får et tilbakebetalingskrav?

Dersom du mottar et tilbakebetalingskrav fra NAV, bør du:

1. Les vedtaket nøye og sett deg inn i begrunnelsen.
2. Vurder om du har grunnlag for å klage.
3. Sørg for å overholde klagefristen.
4. Dokumenter din situasjon, for eksempel at du har vært i god tro eller at feilen skyldes NAV.
5. Ta kontakt med advokat dersom du er usikker på hvordan du skal gå frem.

Det er viktig å handle raskt. Hvis du ikke reagerer, kan NAV starte tvangsinnkreving. Ta kontakt med oss i dag for å få juridisk bistand dersom du står i en slik situasjon.

FAQ – Vanlige spørsmål om tilbakekreving av dagpenger

Kan NAV kreve tilbake penger selv om jeg ikke har gjort noe galt?

Ja, NAV kan kreve tilbake penger selv om du har vært i aktsom god tro. Da kan kravet begrenses til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen.

Hva skjer hvis jeg ikke betaler tilbake?

Da kan NAV kreve inn pengene ved trekk i fremtidige ytelser eller gjennom tvangsinnkreving.

Kan jeg klage på et tilbakebetalingskrav?

Ja, du kan klage. Klagen behandles av NAV Klageinstans eller Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten, avhengig av hvem som har fattet vedtaket.

Hva hvis feilen skyldes NAV?

Dersom feilen skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort. Men hvis du burde ha forstått at utbetalingen var feil, kan NAV likevel kreve tilbake hele beløpet.

Finnes det en minstegrense for tilbakekreving?

Ja, dersom beløpet er under fire ganger rettsgebyret, kan NAV unnlate å kreve tilbakebetaling. Dette gjelder likevel ikke ved grov uaktsomhet eller forsett.

Hva skjer hvis jeg har fått dagpenger og andre ytelser samtidig?

Da vil dagpengene falle bort eller samordnes, og NAV kan kreve tilbake for mye utbetalt beløp.

Sammendrag

• NAV kan kreve tilbake dagpenger dersom du har fått utbetalt penger du ikke hadde krav på.
• Tilbakekreving kan skje selv om du har vært i god tro.
• Det finnes unntak og vurderingsmomenter som kan redusere eller fjerne kravet.
• Et tilbakebetalingsvedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.
• Du har rett til å klage på vedtaket.

Call-to-Action: Har du mottatt et tilbakebetalingskrav fra NAV og er usikker på hva du skal gjøre? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende vurdering av din sak.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.