Hva er reglene for dagpenger ved permittering?

Kort svar: Dagpenger kan gis til arbeidstakere som blir permittert på grunn av forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke. Ordningen gjelder både hel og delvis permittering, men det finnes klare regler for varighet, vilkår og bortfall av rettigheter. NAV administrerer ordningen, og det er viktig å oppfylle kravene for å beholde retten til dagpenger.

Innledning: Når en arbeidstaker blir permittert, oppstår ofte spørsmål om økonomisk trygghet. Dagpenger fra NAV er en sentral ytelse som skal sikre inntekt i denne perioden. Reglene for dagpenger ved permittering er fastsatt i folketrygdloven kapittel 4, og de regulerer blant annet hvem som har rett til ytelsen, hvor lenge den kan mottas, og hvilke situasjoner som kan føre til bortfall. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, slik at både arbeidstakere og arbeidsgivere får en tydelig forståelse av rettigheter og plikter.

Hva innebærer permittering og rett til dagpenger?

Permittering betyr at arbeidstaker midlertidig fritas fra arbeidsplikten på grunn av driftsinnskrenkning eller driftsstans. Dette kan skje enten ensidig bestemt av arbeidsgiver eller ved avtale. Ifølge folketrygdloven § 4-7 kan dagpenger ytes til medlemmer som blir permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke.

Dagpenger kan gis i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver. Departementet har myndighet til å fastsette forskrifter som kan forlenge denne perioden. Det betyr at arbeidstakere som rammes av permittering, kan ha en viss økonomisk trygghet i en begrenset periode, men det er viktig å være klar over at ordningen ikke er ubegrenset.

Formålet med dagpenger er å sikre inntekt i en midlertidig periode uten arbeid, samtidig som arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsmarkedet. Dette innebærer at man må være registrert som arbeidssøker hos NAV og oppfylle øvrige vilkår.

Vilkår for å få dagpenger ved permittering

For å ha rett til dagpenger må flere vilkår være oppfylt. Ifølge § 4-3 må medlemmet ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Dersom arbeidstakeren fortsatt har krav på lønn i perioden, anses det ikke som inntektstap, og dagpenger kan ikke utbetales.

Videre må arbeidstiden være redusert med minst 50 prosent sammenlignet med vanlig arbeidstid. Dette gjelder både ved hel og delvis permittering. Vanlig arbeidstid regnes som den arbeidstiden man hadde før ledigheten eller reduksjonen inntraff. For deltidsarbeid kan arbeidstiden ikke overstige ønsket arbeidstid.

Et annet viktig vilkår er opphold i Norge, jf. § 4-2. Medlemmet må oppholde seg i landet for å ha rett til dagpenger, med mindre det foreligger unntak fastsatt i forskrift. Dette sikrer at dagpengemottakere står til disposisjon for det norske arbeidsmarkedet.

Graderte dagpenger ved delvis permittering

Ikke alle permitteringer innebærer full arbeidsstans. Mange arbeidstakere opplever delvis permittering, hvor arbeidstiden reduseres betydelig. I slike tilfeller kan man ha rett til graderte dagpenger, jf. § 4-13.

Graderte dagpenger ytes når arbeidstiden i meldeperioden er redusert med minst 50 prosent sammenlignet med vanlig arbeidstid. Dagpengene beregnes da forholdsmessig etter hvor stor reduksjonen i arbeidstiden er. For eksempel, dersom arbeidstiden reduseres med 60 prosent, vil dagpengene utgjøre 60 prosent av fulle dagpenger.

Ordningen sikrer at arbeidstakere som fortsatt har noe arbeid, men ikke full sysselsetting, likevel får økonomisk støtte. Dette er særlig relevant i bransjer med sesongvariasjoner eller midlertidige driftsutfordringer.

Bortfall og reduksjon av dagpenger

Det finnes flere situasjoner hvor retten til dagpenger kan falle bort eller reduseres. Ifølge § 4-20 kan dagpenger midlertidig bortfalle dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot arbeidstilbud, deltakelse i arbeidsmarkedstiltak eller møter innkalling fra NAV. Første gang dette skjer, kan bortfallet vare i opptil 18 uker, og ved gjentakelse kan perioden bli enda lengre.

I tillegg regulerer § 4-26 samordning med andre ytelser. Dersom medlemmet mottar pensjon, ventelønn, etterlønn eller andre økonomiske ytelser, reduseres dagpengene tilsvarende. Det er likevel et minstekrav om at summen per uke av dagpenger og de samordnede ytelsene skal tilsvare minst 3 prosent av grunnbeløpet.

§ 4-27 fastslår at dersom man med tilbakevirkning får innvilget ytelser som overlapper med dagpenger, skal dagpengene falle bort eller samordnes som om ytelsene var utbetalt samtidig. Dette hindrer dobbelkompensasjon.

Dagpenger under utdanning og etablering av egen virksomhet

Som hovedregel ytes det ikke dagpenger til medlemmer som tar utdanning, opplæring eller deltar i ulønnet arbeid, jf. § 4-6. Det finnes imidlertid unntak fastsatt i forskrift, hvor enkelte kan motta dagpenger samtidig som de tar utdanning eller opplæring, dersom de fortsatt regnes som reelle arbeidssøkere.

Videre kan et medlem som mottar dagpenger, etter søknad beholde ytelsen i inntil tolv måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Dette gir en mulighet for personer som ønsker å starte for seg selv, til å ha en viss økonomisk trygghet i oppstartsfasen.

Internasjonale regler og EØS-avtalen

Dagpenger er også regulert av internasjonale avtaler. Ifølge § 4-1 a skal bestemmelsene i folketrygdloven fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle forpliktelser etter EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler. Dette betyr at personer som har arbeidet i flere EØS-land, kan ha rettigheter som går utover de nasjonale reglene.

Departementet kan fastsette forskrifter som supplerer eller legger til rette for etterlevelse av disse internasjonale bestemmelsene. Dette sikrer at Norge oppfyller sine forpliktelser i henhold til internasjonal trygdekoordinering.

Oppsummering av rettigheter og plikter

Dagpenger ved permittering er en viktig ordning som gir økonomisk støtte til arbeidstakere i en krevende situasjon. Reglene er detaljerte og stiller klare krav til både arbeidstaker og arbeidsgiver. For å beholde retten til dagpenger er det avgjørende å:

• Ha tapt arbeidsinntekt og fått redusert arbeidstid med minst 50 % (§ 4-3).
• Oppholde seg i Norge (§ 4-2).
• Stå tilmeldt NAV og være reell arbeidssøker.
• Ikke takke nei til arbeidstilbud eller tiltak uten rimelig grunn (§ 4-20).
• Være oppmerksom på samordning med andre ytelser (§ 4-26).

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge kan jeg motta dagpenger ved permittering?

Du kan motta dagpenger i inntil 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder hos samme arbeidsgiver (§ 4-7).

Kan jeg få dagpenger hvis jeg er delvis permittert?

Ja, du kan få graderte dagpenger dersom arbeidstiden er redusert med minst 50 % (§ 4-13).

Må jeg oppholde meg i Norge for å få dagpenger?

Ja, hovedregelen er at du må oppholde deg i Norge (§ 4-2). Det finnes enkelte unntak fastsatt i forskrift.

Hva skjer hvis jeg takker nei til et jobbtilbud?

Dersom du uten rimelig grunn takker nei til arbeid, kan du miste retten til dagpenger i opptil 18 uker første gang (§ 4-20).

Kan jeg kombinere dagpenger med pensjon?

Dagpengene reduseres dersom du mottar visse typer pensjon, ventelønn eller etterlønn (§ 4-26).

Kan jeg få dagpenger mens jeg starter egen virksomhet?

Ja, du kan beholde dagpenger i inntil 12 måneder under etablering av egen virksomhet (§ 4-6).

Hva skjer hvis jeg får en annen ytelse med tilbakevirkende kraft?

Da vil dagpengene falle bort eller samordnes som om ytelsene var utbetalt samtidig (§ 4-27).

Sammendrag

• Dagpenger kan gis ved hel eller delvis permittering som følge av forhold arbeidsgiver ikke kan påvirke.
• Varigheten er normalt 26 uker i løpet av 18 måneder.
• Arbeidstiden må være redusert med minst 50 % for å få rett til dagpenger.
• Dagpenger kan falle bort ved avslag på arbeidstilbud eller andre pliktbrudd.
• Samordning med andre ytelser kan redusere dagpengene.

Trenger du hjelp? Reglene om dagpenger ved permittering kan være kompliserte. Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand og veiledning tilpasset din situasjon.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.