Hvem har rett til gjenlevendepensjon fra NAV?

Kort svar: Gjenlevendepensjon fra NAV gis til etterlatte ektefeller eller skilte som oppfyller bestemte vilkår i folketrygdloven. Det kreves blant annet at avdøde var medlem i folketrygden eller mottok pensjon, og at ekteskapet eller omsorgsforholdet har hatt en viss varighet.

Å miste en ektefelle eller tidligere ektefelle kan være en stor belastning, både følelsesmessig og økonomisk. For å sikre økonomisk trygghet finnes ordningen med gjenlevendepensjon i folketrygden. Denne artikkelen forklarer hvem som har rett til gjenlevendepensjon fra NAV, hvilke vilkår som gjelder, og hvordan pensjonen beregnes. Vi ser også på når retten faller bort, og hvilke spesielle regler som gjelder for ulike årskull. Målet er å gi deg en oversiktlig og lettfattelig forklaring på et komplekst regelverk.

Hovedvilkår for rett til gjenlevendepensjon

For å ha rett til gjenlevendepensjon må den avdøde ha vært medlem i folketrygden eller mottatt pensjon/uføretrygd i de siste fem årene før dødsfallet, jf. § 19-2 a og § 17-2. Dersom avdøde var under 26 år, eller hadde vært medlem siden fylte 16 år med unntak av inntil fem år, gjelder unntak fra dette kravet. Også perioder med avtalefestet pensjon eller pensjon fra lovfestede ordninger tilpasset folketrygden likestilles.

Det er også et krav at den gjenlevende selv er medlem i trygden, jf. § 17 A-2 og § 19-3 a. Dersom dette ikke er tilfelle, kan det likevel gis pensjon dersom enten avdøde eller gjenlevende har minst 20 års botid i Norge.

Disse medlemskapskravene er grunnleggende for å sikre at ordningen forbeholdes personer med tilknytning til det norske trygdesystemet.

Rettigheter for gjenlevende ektefelle

En gjenlevende ektefelle kan ha rett til alderspensjon etter § 19-16 dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

• Ekteskapet varte i minst fem år.
• Den gjenlevende har eller har hatt barn med avdøde.
• Den gjenlevende hadde omsorgen for avdødes barn på dødsfallstidspunktet, og ekteskapet og omsorgen til sammen har vart i minst fem år.

Grunnpensjonen beregnes på grunnlag av avdødes trygdetid dersom den er lengre enn gjenlevendes, jf. § 19-16. Tilleggspensjonen beregnes etter § 3-23. Dersom gjenlevende allerede mottok alderspensjon, skal pensjonen omregnes.

Det er viktig å merke seg at dersom gjenlevende gifter seg på nytt, bortfaller retten til gjenlevendepensjon, og pensjonen beregnes kun på egen opptjening.

Rettigheter for skilte gjenlevende

En skilt person kan også ha rett til gjenlevendepensjon dersom den tidligere ektefellen dør innen fem år etter skilsmissen, jf. § 19-16. Vilkårene er da:

• Ekteskapet varte i minst 25 år, eller
• Ekteskapet varte i minst 15 år og partene hadde felles barn.

Dersom den skilte var helt eller delvis forsørget av bidrag fra avdøde, kan det gjøres unntak fra femårsregelen. Ved vurderingen legges det vekt på ekteskapets varighet og gjenlevendes alder.

Dette viser at loven også ivaretar tidligere ektefeller som har hatt en langvarig økonomisk og familiær tilknytning til avdøde.

Når faller retten til gjenlevendepensjon bort?

Retten til gjenlevendepensjon eller overgangsstønad faller bort i flere situasjoner, jf. § 17-11 og § 17 A-5:

• Når gjenlevende fyller 67 år eller tar ut alderspensjon.
• Ved innvilgelse av uføretrygd for full uførhet.
• Ved mottak av tidsbegrenset AFP mellom 62 og 67 år fra offentlig tjenestepensjon.
• Ved nytt ekteskap.

Det finnes likevel unntak: Dersom det nye ekteskapet blir oppløst ved skilsmisse innen to år, eller den nye ektefellen dør, kan retten til ytelsen gjenopptas.

Spesielle regler for enkelte årskull

For personer født i årene 1954–1957 gjelder særregler om gjenlevendetillegg, jf. § 20-19 a. Dersom pensjonen ble tatt ut innen utgangen av 2019, kunne disse årskullene få et tillegg beregnet som en brøkdel av differansen mellom pensjon med og uten gjenlevenderettigheter. Tillegget utgjorde 1/10 for 1954-kullet, 2/10 for 1955, 3/10 for 1956 og 4/10 for 1957.

Dette tillegget reguleres ikke årlig og reduseres ved økninger i alderspensjonen etter bestemte regler. Ordningen er et overgangstiltak for å sikre en gradvis tilpasning til nye pensjonsregler.

Utbetaling og forvaltning av gjenlevendepensjon

Som hovedregel utbetales gjenlevendepensjon direkte til den som har rett til ytelsen. Dersom vedkommende ikke er i stand til å disponere ytelsen på grunn av alvorlig sykdom, rusmisbruk eller lignende, kan NAV beslutte at ytelsen skal utbetales til en annen person eller til NAV-kontoret, jf. § 22-6. Ytelsen skal alltid disponeres til beste for den som har rett til den.

Statsforvalteren skal ha kopi av slike vedtak, og dersom det er opprettet vergemål, kan ytelsen forvaltes av vergen. Dette sikrer at midlene brukes på en forsvarlig måte.

Unntak og spesielle situasjoner

Det finnes enkelte unntak fra medlemskapskravene. For eksempel kan gjenlevendepensjon gis selv om gjenlevende ikke er medlem i trygden, dersom dødsfallet skyldes skade eller sykdom som omfattes av kapittel 13 i folketrygdloven, jf. § 17 A-2. Videre opprettholdes medlemskap i trygden under fengselsopphold, selv om det er visse begrensninger ved utvisningsvedtak, jf. § 2-17.

Disse unntakene viser at loven søker å ivareta rettighetene til etterlatte også i spesielle og vanskelige livssituasjoner.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvem kan få gjenlevendepensjon fra NAV?

Gjenlevendepensjon kan gis til ektefeller, tidligere ektefeller og i noen tilfeller familiepleiere, dersom vilkårene i folketrygdloven er oppfylt.

Må ekteskapet ha vart en viss tid?

Ja, som hovedregel må ekteskapet ha vart i minst fem år, eller det må ha vært felles barn eller omsorgsforhold som samlet har vart i minst fem år.

Kan skilte få gjenlevendepensjon?

Ja, dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år med felles barn, og dødsfallet skjedde innen fem år etter skilsmissen.

Hva skjer hvis jeg gifter meg på nytt?

Da faller retten til gjenlevendepensjon bort. Dersom det nye ekteskapet oppløses innen to år, kan retten gjenopptas.

Hva skjer når jeg fyller 67 år?

Da opphører retten til gjenlevendepensjon, og du går over til alderspensjon.

Hvordan beregnes pensjonen?

Grunnpensjonen beregnes ut fra avdødes trygdetid dersom den er lengre enn gjenlevendes. Tilleggspensjon beregnes etter egne regler i folketrygdloven.

Hva om avdøde ikke var medlem i trygden?

Da kan det gis pensjon dersom avdøde eller gjenlevende har minst 20 års botid i Norge, eller dersom dødsfallet skyldes skade eller sykdom som omfattes av folketrygdloven.

Sammendrag

• Gjenlevendepensjon gis til ektefeller og skilte som oppfyller bestemte vilkår.
• Avdøde må ha vært medlem i trygden eller mottatt pensjon/uføretrygd.
• Ekteskapets varighet og felles barn er sentrale kriterier.
• Retten faller bort ved nytt ekteskap, fylte 67 år eller uføretrygd.
• Spesielle regler gjelder for enkelte årskull og unntakssituasjoner.

Ønsker du hjelp til å vurdere din rett til gjenlevendepensjon? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.