Hvilke krav stilles til lege ved sykemelding?

Kort svar: For at en arbeidstaker skal ha rett til sykepenger, må arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring. Legen har plikt til å foreta en medisinsk vurdering, dokumentere funksjonsevne og vurdere muligheten for arbeidsrelatert aktivitet. Det finnes unntak, men hovedregelen er at sykmelding krever grundig og faglig forsvarlig vurdering.

Innledning: Når en arbeidstaker blir syk, er det avgjørende at sykmeldingen håndteres korrekt for å sikre rett til sykepenger. Legens rolle er sentral, og lovverket stiller klare krav til hvordan arbeidsuførhet skal dokumenteres. Dette gjelder både tidspunkt for undersøkelse, hvordan erklæringen utstedes, og hvilke vurderinger som må gjøres. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilke krav som stilles til lege ved sykemelding, med utgangspunkt i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Vi gjennomgår dokumentasjonskrav, funksjonsvurdering, unntakstilfeller og legens meldeplikt, slik at både arbeidstakere og arbeidsgivere får en tydelig forståelse av regelverket.

Krav til legeerklæring ved sykemelding

Etter folketrygdloven § 8-7 er hovedregelen at arbeidsuførhet må dokumenteres med legeerklæring for at medlemmet skal ha rett til sykepenger. Dette gjelder ikke i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstakeren kan bruke egenmelding, jf. §§ 8-18, 8-19 og 8-23 til 8-27. Legen kan ikke utstede en sykmelding med tilbakevirkende kraft, med mindre pasienten har vært forhindret fra å oppsøke lege og det kan godtgjøres at arbeidsuførheten startet tidligere.

Legen må foreta en fysisk undersøkelse før erklæringen utstedes. Dersom dette ikke er mulig samme dag, kan e-konsultasjon benyttes, men pasienten skal da undersøkes fysisk så raskt som mulig. Unntaksvis kan sykmelding gis kun på grunnlag av e-konsultasjon dersom pasienten er kjent for legen, diagnosen er kjent, arbeidsevnen kan vurderes uten fysisk undersøkelse, og det er faglig forsvarlig. Ved smittefare kan sykmelding gis uten fysisk oppmøte dersom det er overveiende sannsynlig at pasienten har en allmennfarlig smittsom sykdom (§ 8-7).

Funksjonsvurdering og legens plikter

Legen skal alltid vurdere pasientens funksjonsevne og mulighet for å være i arbeid eller delta i arbeidsrelatert aktivitet (§ 8-7). Dette innebærer at legen ikke bare skal bekrefte sykdom, men også vurdere hvordan sykdommen påvirker arbeidsevnen. Legen har plikt til å samarbeide med annet helsepersonell, arbeidstakeren og eventuelt arbeidsgiveren for å gi en helhetlig vurdering.

Etter åtte uker med arbeidsuførhet uten aktivitet må legeerklæringen inneholde en redegjørelse for hvorfor medisinske grunner hindrer aktivitet. Den skal også beskrive videre behandlingsopplegg og muligheten for å gjenoppta tidligere arbeid eller utføre annet arbeid. Dette er et viktig krav for å sikre at sykmeldinger ikke forlenges unødvendig, og at arbeidstakeren får en realistisk plan for tilbakeføring til arbeid.

Unntak fra krav om legeerklæring

Det finnes enkelte unntak fra kravet om legeerklæring. Sykepenger kan utbetales uten slik erklæring dersom:

• Medlemmet er innlagt i helseinstitusjon
• Lidelsen er så alvorlig at det ikke er realistisk å forvente at medlemmet blir arbeidsfør igjen
• Medlemmet forventes å bli friskmeldt innen kort tid (§ 8-7)

Departementet kan også fastsette forskrifter som åpner for at annet helsepersonell kan dokumentere arbeidsuførhet i et begrenset tidsrom. Dette gir fleksibilitet i situasjoner hvor legeerklæring ikke er praktisk mulig å innhente.

Egenmelding og tap av rettigheter

I arbeidsgiverperioden kan arbeidstakeren bruke egenmelding, jf. § 8-23. Dette innebærer at arbeidstakeren selv melder fra om sykdom uten å legge frem legeerklæring. Retten til egenmelding kan imidlertid bortfalle dersom arbeidstakeren har hatt minst fire fravær uten legeerklæring i løpet av 12 måneder, eller dersom arbeidsgiver har rimelig grunn til å tro at fraværet ikke skyldes sykdom (§ 8-27). Arbeidsgiver må da gi arbeidstakeren mulighet til å uttale seg før beslutningen tas, og retten skal vurderes på nytt etter seks måneder.

Ved mistanke om at egenmelding brukes som aksjonsform i en arbeidskonflikt, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag.

Legeerklæring ved barns sykdom

Folketrygdloven § 9-7 regulerer dokumentasjon ved barns eller barnepassers sykdom. Arbeidstakeren kan bruke egenmelding de tre første dagene. Fra og med den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring. For rett til omsorgspenger fra trygden gjelder samme regel: egenmelding de tre første dagene, deretter legeerklæring. Dette sikrer at ordningen ikke misbrukes, samtidig som foreldre får fleksibilitet ved kortvarig sykdom hos barn.

Legens meldeplikt ved yrkessykdom

Etter arbeidsmiljøloven § 5-3 har legen plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet dersom han eller hun får kunnskap om at en arbeidstaker lider av en yrkessykdom eller annen sykdom som kan skyldes arbeidssituasjonen. Dersom arbeidstakeren samtykker, skal også arbeidsgiver underrettes. Dette bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og sikre at arbeidsgiver kan iverksette nødvendige tiltak.

Oppholdskrav og sykmelding

Etter folketrygdloven § 8-9 er det et vilkår for rett til sykepenger at medlemmet oppholder seg i Norge eller et annet EØS-land. Opphold utenfor Norge kan godkjennes i inntil fire uker i løpet av en tolvmånedersperiode, forutsatt at oppholdet ikke hindrer behandling, aktivitet eller NAVs kontroll. Dette må avklares med arbeidsgiver og sykmelder, og medlemmet må søke NAV om godkjenning. Legen spiller her en viktig rolle i å vurdere om utenlandsopphold er forenlig med behandlingsplanen.

Spesielle regler for midlertidig arbeidsledige

Folketrygdloven § 8-47 regulerer tilfeller hvor medlemmet midlertidig har vært ute av inntektsgivende arbeid. For å ha rett til sykepenger må medlemmet kunne dokumentere inntektstap og ha et sykepengegrunnlag minst tilsvarende grunnbeløpet. Sykepenger ytes fra 15. dag etter sykmeldingstidspunktet, og utgjør normalt 65 % av sykepengegrunnlaget. Legens vurdering av arbeidsuførhet gjelder fra det tidspunktet pasienten oppsøkte lege, med mindre det kan dokumenteres at vedkommende var forhindret fra å søke lege tidligere.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan legen sykmelde tilbake i tid?

Som hovedregel nei. Sykmelding kan ikke gis for tid før pasienten oppsøkte lege, med mindre pasienten var forhindret fra å søke lege og det kan dokumenteres at arbeidsuførheten startet tidligere (§ 8-7).

Kan jeg få sykmelding via e-konsultasjon?

Ja, men kun dersom pasienten er kjent for legen, diagnosen er kjent, arbeidsevnen kan vurderes uten fysisk undersøkelse, og det er faglig forsvarlig. Ved smittefare kan sykmelding gis uten fysisk oppmøte (§ 8-7).

Hva skjer etter åtte uker med sykmelding?

Legen må dokumentere hvorfor medisinske grunner hindrer aktivitet, og redegjøre for videre behandlingsopplegg og muligheter for å gjenoppta arbeid (§ 8-7).

Kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første dag?

Ja, dersom det er mistanke om misbruk av egenmelding i forbindelse med arbeidskonflikt, kan arbeidsgiver kreve legeerklæring fra første fraværsdag (§ 8-27).

Hva er legens plikt ved yrkessykdom?

Legen skal melde fra til Arbeidstilsynet dersom han eller hun får kunnskap om yrkessykdom eller sykdom som kan skyldes arbeidssituasjonen (§ 5-3 arbeidsmiljøloven).

Kan jeg reise utenlands mens jeg er sykmeldt?

Ja, men kun i inntil fire uker per tolvmånedersperiode, og det må godkjennes av NAV. Oppholdet må ikke hindre behandling eller oppfølging (§ 8-9).

Sammendrag

• Legen må dokumentere arbeidsuførhet med legeerklæring for rett til sykepenger (§ 8-7).
• Funksjonsvurdering og vurdering av arbeidsrelatert aktivitet er alltid påkrevd.
• Egenmelding kan brukes i arbeidsgiverperioden, men retten kan bortfalle ved misbruk (§ 8-27).
• Ved barns sykdom gjelder egenmelding de tre første dagene, deretter legeerklæring (§ 9-7).
• Legen har meldeplikt ved yrkessykdom (§ 5-3 arbeidsmiljøloven).

Trenger du hjelp med spørsmål om sykmelding eller sykepenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.