Hvordan påvirker pensjonsopptjening tidligere uføretrygd?

Kort svar: Pensjonsopptjening for tidligere uføretrygdede beregnes på grunnlag av en antatt inntekt, og gir opptjening frem til fylte 61 år. Dette sikrer at uføre ikke taper pensjonsrettigheter, men reglene varierer avhengig av uføregrad, alder og om uførheten skyldes yrkesskade.

Innledning: Mange som har mottatt uføretrygd lurer på hvordan dette påvirker deres fremtidige alderspensjon. Reglene i folketrygdloven gir klare rammer for hvordan pensjonsopptjening beregnes for uføre, og hvordan dette slår ut når man senere går over til alderspensjon. Viktige begreper er antatt inntekt, pensjonspoeng, uføregrad og overgangsregler. I denne artikkelen forklarer vi hvordan opptjening skjer, hvilke særregler som gjelder ved yrkesskade, og hvordan kombinasjonen av uføretrygd og alderspensjon fungerer. Vi ser også på hvordan pensjonen kan omregnes etter uttak, og hvilke rettigheter man har dersom man har hatt gradert uføretrygd.

Pensjonsopptjening under uføretrygd

Den som mottar uføretrygd får pensjonsopptjening basert på en antatt inntekt. Dette gjelder for hvert kalenderår man mottar ytelsen, frem til og med det året man fyller 61 år (§ 20-7 a). Antatt inntekt fastsettes på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, men det er satt en øvre grense på 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon, brukes tidligere fastsatte framtidige pensjonspoeng som grunnlag.

Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 % av den antatte inntekten. Dersom man samtidig har opptjening etter andre bestemmelser (§§ 20-5 til 20-7), reduseres opptjeningen tilsvarende. For unge uføre som oppfyller vilkårene i § 12-13 tredje ledd, er det en garanti om at antatt inntekt minst tilsvarer 4,5 G. Dette sikrer at unge som blir uføre ikke taper for mye i fremtidig pensjon.

Ved gradert uføretrygd justeres opptjeningen etter uføregraden. For eksempel vil en person med 50 % uføregrad kun få opptjening tilsvarende halvparten av 18,1 % av antatt inntekt. Dette systemet gjør at pensjonsopptjeningen står i forhold til hvor mye arbeidsevne som er tapt.

Pensjonspoeng og uføretrygd

I tillegg til opptjening i pensjonsbeholdningen, godskrives uføre pensjonspoeng etter § 3-17. Pensjonspoengene fastsettes på grunnlag av antatt inntekt eller tidligere fastsatte framtidige pensjonspoeng. For unge uføre er det en minstesikring på 3,50 pensjonspoeng per år. Dette er viktig fordi pensjonspoeng historisk har vært en sentral del av beregningen av tilleggspensjon.

Ved gradert uføretrygd reduseres pensjonspoengene tilsvarende uføregraden. Dersom man for eksempel har 60 % uføregrad, godskrives man 60 % av de fastsatte pensjonspoengene. For det året inntektsevnen ble varig nedsatt, får man likevel full godskriving av pensjonspoeng.

Det finnes også regler i § 3-14 som sikrer at man kan få medregnet opptjente pensjonspoeng i tillegg til de godskrevne, men summen kan ikke overstige 4,0 poeng per år. Dette hindrer at kombinasjonen av arbeid og uføretrygd gir urimelig høye pensjonspoeng.

Overgang fra uføretrygd til alderspensjon

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år (§ 19-4 og § 20-2). Dersom man mottar 100 % uføretrygd, kan man ikke samtidig ta ut alderspensjon. Overgangen skjer normalt ved fylte 67 år, når uføretrygden opphører og alderspensjonen beregnes.

Alderspensjonen fastsettes på grunnlag av pensjonsbeholdningen (§ 20-14) eller basispensjonen (§ 19-10), avhengig av hvilket regelverk man tilhører. Pensjonen kan tas ut helt eller delvis, med graderinger på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 %. Dersom man har gradert uføretrygd, kan man kombinere dette med gradert alderspensjon, men summen kan ikke overstige 100 %.

Dette gir fleksibilitet for personer som ønsker å trappe ned arbeidslivet gradvis, samtidig som de sikrer seg pensjonsutbetalinger. Det er også mulig å endre uttaksgrad etter ett år, eller å stanse pensjonen helt.

Særregler ved yrkesskade

For personer som har mottatt uføretrygd på grunn av yrkesskade, gjelder særregler ved overgang til alderspensjon (§ 3-18). Disse reglene er gunstigere enn de ordinære, og skal sikre at skadde arbeidstakere ikke taper pensjon på grunn av redusert yrkesdeltakelse.

De viktigste særreglene er:

• Grunnpensjonen reduseres ikke selv om man har mindre enn 40 års trygdetid.
• Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om man har færre enn 40 poengår.
• Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes til pensjonspoeng, og dette legges til grunn dersom sluttpoengtallet er lavere.

Dersom uføregraden var lavere enn 100 %, beregnes bare en tilsvarende andel av alderspensjonen. Dette betyr at en person med 50 % uføregrad på grunn av yrkesskade får halvparten av den pensjonen som ellers ville blitt beregnet etter særreglene.

Omregning av pensjon etter uttak

Etter at man har begynt å ta ut alderspensjon, kan pensjonen omregnes dersom man har ny opptjening eller økt trygdetid. Dette gjelder både etter kapittel 19 (§ 19-13) og kapittel 20 (§ 20-17). Omregningen skjer med virkning fra januar året etter at skattegrunnlaget er fastsatt.

Ved hel pensjon legges ny opptjening direkte til pensjonen, mens ved gradert uttak tilføres opptjeningen restpensjonen. Garantipensjon avkortes med 80 % av økningen i inntektspensjonen. Dette hindrer at man får dobbel kompensasjon.

Også endringer i sivilstand kan føre til omregning. For eksempel kan ekteskap eller skilsmisse påvirke garantipensjonen eller minste pensjonsnivå.

Kombinasjon av uføretrygd og arbeid

For personer med gradert uføretrygd er det mulig å kombinere arbeid og uføretrygd. Dette påvirker også pensjonsopptjeningen. Etter § 3-14 kan man få medregnet opptjente pensjonspoeng i tillegg til de godskrevne, men summen kan ikke overstige fastsatte grenser. Dette gjør at man fortsatt kan bygge opp pensjon selv om man har redusert arbeidsevne.

For det året inntektsevnen ble varig nedsatt, får man godskrevet de høyeste pensjonspoengene, enten de er opptjent eller beregnet. Dette sikrer at man ikke taper pensjon det året man ble ufør.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

1. Hvor lenge får man pensjonsopptjening som ufør?

Man får opptjening frem til og med det året man fyller 61 år (§ 20-7 a).

2. Hva er antatt inntekt?

Antatt inntekt er et beregningsgrunnlag som tilsvarer den inntekten man ville hatt dersom man ikke var ufør. Den fastsettes etter reglene i § 12-11 eller basert på tidligere fastsatte framtidige pensjonspoeng.

3. Kan man ta ut alderspensjon mens man har uføretrygd?

Nei, ikke dersom man har 100 % uføretrygd. Ved gradert uføretrygd kan man kombinere dette med gradert alderspensjon (§ 20-14).

4. Hva skjer med pensjonen ved yrkesskade?

Ved yrkesskade gjelder særregler som gir bedre pensjonsrettigheter, blant annet at grunnpensjon og tilleggspensjon ikke reduseres selv om man har kortere trygdetid (§ 3-18).

5. Kan pensjonen øke etter at man har begynt å ta den ut?

Ja, dersom man har ny opptjening eller økt trygdetid, kan pensjonen omregnes og økes (§ 19-13 og § 20-17).

6. Hva er minste pensjonsnivå for unge uføre?

For unge uføre er det en garanti om at antatt inntekt minst tilsvarer 4,5 G, og pensjonspoengene minst 3,50 (§ 20-7 a og § 3-17).

Sammendrag

• Uføre får pensjonsopptjening basert på antatt inntekt frem til fylte 61 år.
• Årlig opptjening utgjør 18,1 % av antatt inntekt.
• Unge uføre har særskilte minstesikringer.
• Ved yrkesskade gjelder gunstigere regler for alderspensjon.
• Pensjonen kan omregnes etter uttak dersom man får ny opptjening.

Ønsker du hjelp til å forstå hvordan din uføretrygd påvirker alderspensjonen? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.