Når kan jeg tidligst ta ut alderspensjon?

Kort svar: Du kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. For å ta ut pensjon før 67 år må visse vilkår være oppfylt, og du kan ikke motta full uføretrygd samtidig. Reglene varierer noe avhengig av hvilket år du er født.

Innledning: Mange lurer på når de kan starte å ta ut alderspensjon, og hvilke regler som gjelder for tidlig uttak. Alderspensjon fra folketrygden er ment å sikre inntekt i alderdommen, samtidig som ordningen gir fleksibilitet til å kombinere arbeid og pensjon. Ifølge folketrygdloven kan du starte uttak fra 62 år, men det stilles krav til opptjening dersom du ønsker å ta ut pensjon før 67 år. I denne artikkelen går vi gjennom hovedreglene, vilkårene for tidlig uttak, hvordan gradert pensjon fungerer, og hva som gjelder for ulike årskull. Vi ser også på forholdet til uføretrygd og avtalefestet pensjon (AFP), samt hvordan NAV beregner og regulerer pensjonen din.

Når kan du tidligst ta ut alderspensjon?

Etter folketrygdloven kan du tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år, jf. § 19-4 og § 20-2. Dette gjelder både for personer som omfattes av de gamle reglene (kapittel 19) og de nye reglene (kapittel 20). Dersom du ønsker å ta ut pensjon før fylte 67 år, må du oppfylle bestemte vilkår som sikrer at pensjonen din minst tilsvarer et fastsatt minstenivå. Dette innebærer at ikke alle automatisk kan starte uttak ved 62 år – det avhenger av hvor mye du har opptjent i pensjonsrettigheter.

Det er også viktig å merke seg at personer som mottar 100 % uføretrygd ikke kan ta ut alderspensjon samtidig, jf. § 19-4 og § 20-2. Har du derimot en lavere uføregrad, kan du kombinere gradert uføretrygd med gradert alderspensjon, så lenge summen ikke overstiger 100 %.

For mange vil det være et strategisk valg om man bør starte uttak tidlig eller vente til 67 år eller senere. Tidlig uttak gir flere år med pensjonsutbetaling, men beløpet per år blir lavere fordi pensjonen fordeles over flere år.

Vilkår for uttak før 67 år

For å kunne ta ut alderspensjon før 67 år må du oppfylle bestemte vilkår. Reglene er litt forskjellige avhengig av om du omfattes av kapittel 19 eller kapittel 20 i folketrygdloven.

Etter kapittel 19 (§ 19-11)

• Summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg må minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid.
• Ved gradert pensjon skal restpensjonen forutsettes tatt ut ved 67 år og regnes med i vurderingen.
• Dersom du mottar avtalefestet pensjon (AFP) med statstilskott, skal den livsvarige delen medregnes.

Etter kapittel 20 (§ 20-15)

• Summen av inntektspensjon og garantipensjon må minst tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid.
• Ved gradert pensjon skal den delen av pensjonsbeholdningen som ikke er tatt ut, forutsettes tatt ut ved 67 år.
• AFP-ytelser som er gjenstand for regulering skal medregnes.

Disse vilkårene er satt for å sikre at du ikke ender opp med en for lav pensjon dersom du starter uttak tidlig.

Gradert uttak av alderspensjon

En av de viktigste fleksibilitetene i pensjonssystemet er muligheten til å ta ut pensjon gradert, jf. § 20-14. Dette betyr at du kan kombinere arbeid og pensjon på en måte som passer din livssituasjon. Laveste uttaksgrad er 20 %, og du kan velge mellom 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 % uttak.

Hvis du har en uføregrad lavere enn 100 %, kan du kombinere dette med gradert alderspensjon, så lenge summen ikke overstiger 100 %. Dette gir mulighet for en mer fleksibel overgang fra arbeid til pensjonisttilværelse.

Pensjonsgraden kan endres etter ett år, men du kan når som helst velge å ta ut full pensjon eller stanse uttaket. Deler av pensjonsbeholdningen som ikke tas ut, reguleres årlig i samsvar med lønnsveksten, slik at verdien opprettholdes.

Gradert uttak kan være en god løsning for deg som ønsker å trappe ned arbeidsmengden gradvis, samtidig som du sikrer en stabil inntekt.

Forskjeller mellom årskull

Hvilket regelverk som gjelder for deg, avhenger av hvilket år du er født. Dette er regulert i § 19-1 og § 20-1.

• Personer født til og med 1953 omfattes av kapittel 19.
• Personer født fra og med 1954 omfattes av kapittel 20.
• For personer født i årene 1954–1962 gjelder en kombinasjon: pensjonen beregnes forholdsmessig etter både kapittel 19 og 20.

Dette betyr at beregningsgrunnlaget og reglene for tidlig uttak kan variere noe avhengig av hvilket år du er født. For eksempel vil personer født i 1960 få pensjonen beregnet både etter gamle og nye regler, mens en som er født i 1965 kun omfattes av de nye reglene.

Det er derfor viktig å være klar over hvilket regelverk som gjelder for deg, slik at du kan planlegge pensjonsuttaket best mulig.

Forholdet til uføretrygd og AFP

Som nevnt kan du ikke ta ut alderspensjon dersom du mottar 100 % uføretrygd, jf. § 19-4 og § 20-2. Har du derimot en lavere uføregrad, kan du kombinere dette med gradert alderspensjon, så lenge summen ikke overstiger 100 %.

Forholdet til avtalefestet pensjon (AFP) er også viktig. Dersom du mottar AFP med statstilskott, skal den livsvarige og regulerbare delen regnes med når NAV vurderer om du oppfyller vilkårene for tidlig uttak, jf. § 19-11 og § 20-15. For personer født i 1942 eller tidligere, som hadde AFP fram til 67 år, gjelder egne regler for beregning av tilleggspensjon, jf. § 19-18.

AFP kan dermed både være et supplement til alderspensjonen og en faktor som påvirker om du kan starte uttak allerede fra 62 år.

Hvordan beregnes og reguleres pensjonen?

Pensjonen beregnes på grunnlag av opptjente rettigheter og pensjonsbeholdningen på uttakstidspunktet, jf. § 20-14. Beholdningen deles på et såkalt delingstall, som reflekterer forventet levealder. Jo tidligere du tar ut pensjon, desto flere år skal beholdningen fordeles over, og dermed blir årlig utbetaling lavere.

Hvis du fortsetter å jobbe etter at du har startet uttak, vil ny opptjening legges til pensjonen, jf. § 20-17. Dette kan gi en økning i pensjonen, men garantipensjonen avkortes med 80 % av økningen i inntektspensjonen.

I tillegg finnes det en garantiordning i § 20-20 som sikrer at pensjonen din ikke blir lavere enn det du ville hatt etter de gamle reglene, basert på opptjening fram til 2009. Eventuelle differanser utbetales som et garantitillegg fra fylte 67 år.

Pensjonen reguleres årlig i samsvar med lønns- og prisvekst, slik at verdien opprettholdes over tid.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta ut alderspensjon før 62 år?

Nei, tidligste uttak er fra fylte 62 år, jf. § 19-4 og § 20-2.

Hva skjer hvis jeg har 100 % uføretrygd?

Da kan du ikke ta ut alderspensjon samtidig. Du må vente til uføretrygden opphører.

Kan jeg kombinere arbeid og pensjon?

Ja, du kan ta ut gradert pensjon fra 20 % og oppover, og kombinere dette med arbeid.

Hva er forskjellen mellom kapittel 19 og 20?

Kapittel 19 gjelder for personer født til og med 1953, mens kapittel 20 gjelder for personer født fra og med 1954. For årskullene 1954–1962 gjelder en kombinasjon.

Hva er garantipensjon?

Garantipensjon er en minsteytelse som sikrer at du ikke får for lav pensjon. Den fastsettes ut fra trygdetid og reguleres årlig.

Kan jeg endre uttaksgrad senere?

Ja, du kan endre uttaksgrad etter ett år, eller når som helst ta ut full pensjon eller stanse uttaket.

Hva skjer med pensjonen min hvis jeg fortsetter å jobbe?

Ny opptjening legges til pensjonen, men garantipensjonen kan avkortes med 80 % av økningen i inntektspensjonen, jf. § 20-17.

Sammendrag

• Du kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år.
• For uttak før 67 år må du oppfylle bestemte vilkår knyttet til pensjonsnivå.
• Gradert uttak gir fleksibilitet til å kombinere arbeid og pensjon.
• Reglene varierer avhengig av hvilket år du er født.
• 100 % uføretrygd utelukker samtidig uttak av alderspensjon.

Ønsker du hjelp til å planlegge ditt pensjonsuttak? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.