Kan enslige forsørgere få ekstra støtte utover barnetrygd?

Kort svar: Ja, enslige forsørgere kan få ekstra støtte utover barnetrygd. NAV tilbyr flere ordninger som overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, tilleggsstønader og barnetillegg. Hvilken støtte man kan få, avhenger av situasjonen og dokumenterte behov.

Innledning: Å være enslig forsørger innebærer et stort ansvar både økonomisk og praktisk. Mange lurer på om det finnes støtteordninger utover barnetrygden som kan lette hverdagen. Folketrygdloven gir enslige mødre og fedre rett til flere typer ytelser dersom de oppfyller vilkårene. Dette kan være overgangsstønad, tilleggsstønader knyttet til utdanning, stønad til barnetilsyn eller barnetillegg dersom man mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hvilke muligheter som finnes, hvem som kan få støtte og hvordan ordningene fungerer. Målet er å gi deg en oversikt over rettighetene dine som enslig forsørger, slik at du kan ta informerte valg og sikre en mer stabil økonomisk hverdag.

Hvem regnes som enslig forsørger?

For å ha rett til stønad etter folketrygdloven kapittel 15, må man regnes som enslig mor eller far med aleneomsorg for barn (§ 15-4). Dette innebærer at man må være ugift, separert eller skilt. Dersom man bor sammen med en partner man har barn med, eller lever i et ekteskapslignende forhold uten felles barn, regnes man ikke som enslig. Et viktig unntak er dersom samlivet er opphørt og det er søkt om separasjon eller skilsmisse. Da kan man likevel anses som enslig forsørger.

For å ha aleneomsorg må man varig ha klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen. Ved delt bosted eller andre nære boforhold anses ingen av foreldrene å ha aleneomsorg. Det er den som søker stønad som har bevisbyrden for at vilkårene er oppfylt. Dette er et grunnleggende utgangspunkt for å kunne motta de ulike ytelsene som omtales videre i artikkelen.

Overgangsstønad – økonomisk grunnstøtte

Overgangsstønad er en sentral ytelse for enslige forsørgere. Den kan gis i inntil tre år (§ 15-8). Formålet er å sikre inntekt i en periode der man ikke kan forsørge seg selv fullt ut på grunn av omsorgsansvaret. Stønadsperioden kan forlenges i flere tilfeller, blant annet dersom man er under utdanning, har flere barn, eller fikk aleneomsorg før fylte 18 år. Forlengelse kan også gis dersom barnet har særskilte behov som krever ekstra tilsyn, eller dersom sykdom midlertidig hindrer arbeid.

Det finnes også mulighet for kortere forlengelser i spesielle situasjoner, for eksempel i påvente av skolestart, barnehageplass eller et konkret arbeidstilbud. Overgangsstønaden er derfor en fleksibel ordning som kan tilpasses ulike livssituasjoner. Den gir en viktig økonomisk trygghet i en sårbar fase, samtidig som den legger til rette for at man på sikt kan komme i arbeid eller utdanning.

Stønad til barnetilsyn

En annen viktig ordning er stønad til barnetilsyn (§ 15-10). Denne gis når man må overlate barnet til andre på grunn av arbeid eller etablering av egen virksomhet. Stønaden kan gis frem til barnet har fullført fjerde skoleår. Etter dette kan den bare gis dersom barnet har et særskilt behov for tilsyn, eller dersom arbeidssituasjonen krever fravær utover det som er vanlig.

Stønaden dekker 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn, opp til et beløp fastsatt av Stortinget. Det er imidlertid en inntektsgrense: Har man en pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet, faller retten bort. Ordningen kan også benyttes dersom man midlertidig er syk og derfor ikke kan ivareta barnet selv. Dette gjør stønad til barnetilsyn til en svært viktig støtteordning for enslige forsørgere som ønsker å kombinere omsorgsansvaret med arbeid.

Tilleggsstønader og skolepenger

For enslige forsørgere som tar utdanning eller opplæring, finnes det mulighet for tilleggsstønader (§ 15-11). Disse kan dekke en rekke nødvendige utgifter, blant annet:

• Daglige reiser til og fra utdanning
• Hjemreiser i forbindelse med utdanning
• Flytteutgifter ved utdanning eller nytt arbeid
• Tilsynsutgifter for barn under utdanning
• Ekstrautgifter til bolig under utdanning
• Læremidler

I tillegg kan det gis stønad til skolepenger, basert på satsene fra Lånekassen. Utdanning ved private institusjoner gir kun rett til støtte i særlige tilfeller. Tilleggsstønader gis kun i perioder der man har rett til overgangsstønad. Dette gjør at ordningen er tett knyttet til målet om å hjelpe enslige forsørgere tilbake i arbeid gjennom utdanning og kompetanseheving.

Barnetillegg ved uføretrygd og arbeidsavklaringspenger

Enslige forsørgere som mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger kan ha rett til barnetillegg. Etter § 12-15 gis det barnetillegg til uføretrygdede som forsørger barn. Tillegget utgjør 40 prosent av grunnbeløpet per barn, men avkortes dersom trygdetiden er kortere enn 40 år. Det prøves også mot inntekt. Barnetillegget tilfaller den som har den daglige omsorgen dersom foreldrene ikke bor sammen.

For mottakere av arbeidsavklaringspenger reguleres barnetillegget i § 11-20. Her gis det et daglig tillegg per barn, fem dager i uken. Begge foreldrene kan få barnetillegg dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger. Det finnes også regler for fosterbarn og opphold i utlandet. Samlet kan ytelsen ikke overstige 90 prosent av grunnlaget. Barnetilleggene er derfor en viktig ekstra støtte for enslige forsørgere som mottar disse ytelsene.

Andre relevante støtteordninger

I tillegg til de nevnte ordningene, finnes det særregler for gjenlevende ektefeller (§ 17-10). Disse kan få stønad til barnetilsyn og tilleggsstønader på samme måte som enslige forsørgere. Videre kan barn og ektefeller få stønad til helsetjenester selv om de ikke selv er medlemmer i trygden, dersom forsørgeren er medlem (§ 5-2). Dette viser at lovverket har flere mekanismer for å sikre at barn av enslige forsørgere får nødvendig støtte.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få overgangsstønad hvis jeg studerer?

Ja, overgangsstønad kan forlenges med inntil to år dersom du er under nødvendig utdanning (§ 15-8).

Hvor mye dekker stønad til barnetilsyn?

Stønaden dekker 64 prosent av dokumenterte utgifter, opp til et beløp fastsatt av Stortinget (§ 15-10).

Kan jeg få støtte til skolepenger ved privat utdanning?

Som hovedregel nei, men det kan gis støtte i særlige tilfeller (§ 15-11).

Hva er barnetillegget for uføretrygdede?

Det utgjør 40 prosent av grunnbeløpet per barn, men avkortes ved kort trygdetid (§ 12-15).

Kan begge foreldre få barnetillegg ved arbeidsavklaringspenger?

Ja, dersom begge mottar arbeidsavklaringspenger, kan begge få barnetillegg (§ 11-20).

Hva skjer hvis jeg får et nytt barn med samme partner?

Da anses ingen av foreldrene som enslig mor eller far, og retten til stønad faller bort (§ 15-4).

Sammendrag

• Enslige forsørgere kan få overgangsstønad i inntil tre år, med mulighet for forlengelse.
• Stønad til barnetilsyn dekker deler av utgiftene ved arbeid eller sykdom.
• Tilleggsstønader kan gis ved utdanning, inkludert reiser, bolig og læremidler.
• Barnetillegg kan gis ved uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.
• Gjenlevende ektefeller kan også ha rett til enkelte av de samme ytelsene.

Trenger du hjelp til å søke eller vurdere hvilke ytelser du kan ha krav på? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.