Hvordan beregnes etterlattepensjon ved samboers død?
Kort svar: Etterlattepensjon beregnes hovedsakelig for gjenlevende ektefeller, ikke samboere. Samboere har i utgangspunktet ikke rett til...
4 min read
Kort svar: Samboere kan i visse tilfeller likestilles med ektefeller etter folketrygdloven, men det gjelder kun dersom de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre (§ 1-5). Uten disse vilkårene gir ikke samboerskap alene rett til etterlattepensjon.
Etterlattepensjon er en viktig økonomisk trygghet for gjenlevende ektefelle eller samboer når partneren dør. Reglene i folketrygdloven skiller mellom ektefeller, skilte og samboere, og det er avgjørende å forstå hvilke vilkår som gjelder for å ha rett til ytelser. Mange lurer på om samboere uten formelt ekteskap kan få etterlattepensjon, og svaret er at det i noen tilfeller er mulig, men med klare begrensninger. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, slik at du kan få oversikt over rettighetene som gjelder for deg eller din familie.
Folketrygdloven § 1-5 fastslår at samboere i noen tilfeller kan likestilles med ektefeller. Dette gjelder dersom samboerparet:
Dette innebærer at samboere uten barn og uten tidligere ekteskap ikke automatisk får de samme rettighetene som ektefeller. For eksempel vil en samboer uten felles barn ikke ha krav på etterlattepensjon dersom partneren dør. Reglene er laget for å sikre at samboerskap som har en sterk tilknytning gjennom barn eller tidligere ekteskap, får samme rettsvirkning som ekteskap i trygdesammenheng.
Det er også verdt å merke seg at samboere som bor i samme hus, regnes som samboere selv om de bor i hver sin del av huset, med visse unntak (§ 1-5).
For ektefeller er reglene tydeligere. Etterlattepensjon kan gis dersom ekteskapet har vart i minst fem år, eller dersom ektefellene har eller har hatt barn sammen (§ 17-4). Det kan også gis pensjon dersom den gjenlevende har hatt omsorg for avdødes barn under 18 år. Disse vilkårene er laget for å sikre at ektefeller som har hatt et langvarig eller barnerelatert forhold, får økonomisk støtte ved dødsfall.
For skilte personer kan det også gis ytelser dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom de hadde barn sammen (§ 17-4). Dette viser at loven legger stor vekt på varigheten og innholdet i forholdet når rettigheter vurderes.
Samboere som oppfyller vilkårene i § 1-5, kan i praksis få rettigheter som tilsvarer ektefeller. Det betyr at dersom samboerne har hatt barn sammen, kan den gjenlevende samboeren ha rett til etterlattepensjon. Dette gjelder også dersom de tidligere har vært gift med hverandre. Uten disse vilkårene vil samboere ikke ha rett til etterlattepensjon, selv om de har bodd sammen i mange år.
Det finnes også særskilte meldeplikter for samboere. Etter § 25-4 plikter samboere å melde fra til NAV dersom de mottar pensjon eller stønad, og lever i samboerskap. Dette er viktig fordi samboerskap kan påvirke beregningen av ytelser, for eksempel grunnpensjon (§ 3-2).
For å motta etterlattepensjon må den gjenlevende oppfylle visse vilkår. For ektefeller gjelder blant annet:
For samboere gjelder at de må ha hatt felles barn eller tidligere vært gift med hverandre (§ 1-5). Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, faller retten til etterlattepensjon bort. I tillegg opphører retten til ytelser dersom den gjenlevende gifter seg på nytt (§ 17-11 og § 17 A-5).
Etterlattepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen beregnes ut fra trygdetid (§ 3-2), mens tilleggspensjonen kan utgjøre 55 % av den avdødes opptjening (§ 3-23). Dersom den gjenlevende allerede mottar alderspensjon, kan pensjonen omregnes for å inkludere rettigheter som gjenlevende (§ 19-16). Dette sikrer at den gjenlevende får en pensjon som reflekterer både egen og avdødes opptjening.
For samboere som likestilles med ektefeller, gjelder de samme beregningsreglene. Det betyr at dersom vilkårene i § 1-5 er oppfylt, kan den gjenlevende samboeren få beregnet pensjon på samme måte som en ektefelle.
Retten til etterlattepensjon kan falle bort i flere situasjoner. Dette gjelder blant annet når den gjenlevende:
Det finnes enkelte unntak, for eksempel dersom et nytt ekteskap blir oppløst innen to år (§ 17 A-5). Reglene er laget for å balansere behovet for økonomisk trygghet med hensynet til nye livssituasjoner.
En viktig regel for samboere er meldeplikten i § 25-4. Dersom en person mottar pensjon eller stønad, og lever i samboerskap, må dette meldes til NAV. Dette gjelder også dersom man har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Meldeplikten er viktig fordi samboerskap kan påvirke beregningen av ytelser, for eksempel reduksjon i grunnpensjon til 90 % av grunnbeløpet dersom samboeren mottar visse ytelser (§ 3-2).
Unnlatelse av å melde fra kan føre til feilutbetalinger og krav om tilbakebetaling. Derfor er det avgjørende å være oppmerksom på denne plikten.
Nei, samboere uten barn og uten tidligere ekteskap har ikke rett til etterlattepensjon (§ 1-5).
Retten til etterlattepensjon faller bort dersom du gifter deg på nytt (§ 17-11, § 17 A-5).
Ja, dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom dere hadde barn sammen (§ 17-4).
Grunnpensjonen beregnes ut fra trygdetid, og full pensjon krever minst 40 års trygdetid (§ 3-2).
Ja, samboere som mottar ytelser har meldeplikt til NAV (§ 25-4).
Pensjonen kan omregnes for å inkludere rettigheter som gjenlevende (§ 19-16).
Ta kontakt med oss i dag for en vurdering av din situasjon og hvilke rettigheter du kan ha.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.
Kort svar: Etterlattepensjon beregnes hovedsakelig for gjenlevende ektefeller, ikke samboere. Samboere har i utgangspunktet ikke rett til...
Kort svar: Ja, en forelder kan ta ut foreldrepenger selv om den andre jobber i utlandet, men det avhenger av medlemskap i folketrygden, opptjening av...
Kort svar: Formue og kapitalinntekt påvirker ikke uføretrygden direkte. Det er kun pensjonsgivende inntekt som kan føre til reduksjon av...