4 min read

Kan etterlattepensjon gis til samboer uten formelt ekteskap?

Kan etterlattepensjon gis til samboer uten formelt ekteskap?

Kort svar: Samboere kan i visse tilfeller likestilles med ektefeller etter folketrygdloven, men det gjelder kun dersom de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre (§ 1-5). Uten disse vilkårene gir ikke samboerskap alene rett til etterlattepensjon.

Etterlattepensjon er en viktig økonomisk trygghet for gjenlevende ektefelle eller samboer når partneren dør. Reglene i folketrygdloven skiller mellom ektefeller, skilte og samboere, og det er avgjørende å forstå hvilke vilkår som gjelder for å ha rett til ytelser. Mange lurer på om samboere uten formelt ekteskap kan få etterlattepensjon, og svaret er at det i noen tilfeller er mulig, men med klare begrensninger. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, slik at du kan få oversikt over rettighetene som gjelder for deg eller din familie.

Hva sier loven om samboere og rettigheter?

Folketrygdloven § 1-5 fastslår at samboere i noen tilfeller kan likestilles med ektefeller. Dette gjelder dersom samboerparet:

  • Har eller har hatt felles barn, eller
  • Tidligere har vært gift med hverandre.

Dette innebærer at samboere uten barn og uten tidligere ekteskap ikke automatisk får de samme rettighetene som ektefeller. For eksempel vil en samboer uten felles barn ikke ha krav på etterlattepensjon dersom partneren dør. Reglene er laget for å sikre at samboerskap som har en sterk tilknytning gjennom barn eller tidligere ekteskap, får samme rettsvirkning som ekteskap i trygdesammenheng.

Det er også verdt å merke seg at samboere som bor i samme hus, regnes som samboere selv om de bor i hver sin del av huset, med visse unntak (§ 1-5).

Etterlattepensjon for ektefeller

For ektefeller er reglene tydeligere. Etterlattepensjon kan gis dersom ekteskapet har vart i minst fem år, eller dersom ektefellene har eller har hatt barn sammen (§ 17-4). Det kan også gis pensjon dersom den gjenlevende har hatt omsorg for avdødes barn under 18 år. Disse vilkårene er laget for å sikre at ektefeller som har hatt et langvarig eller barnerelatert forhold, får økonomisk støtte ved dødsfall.

For skilte personer kan det også gis ytelser dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom de hadde barn sammen (§ 17-4). Dette viser at loven legger stor vekt på varigheten og innholdet i forholdet når rettigheter vurderes.

Hvordan behandles samboere i praksis?

Samboere som oppfyller vilkårene i § 1-5, kan i praksis få rettigheter som tilsvarer ektefeller. Det betyr at dersom samboerne har hatt barn sammen, kan den gjenlevende samboeren ha rett til etterlattepensjon. Dette gjelder også dersom de tidligere har vært gift med hverandre. Uten disse vilkårene vil samboere ikke ha rett til etterlattepensjon, selv om de har bodd sammen i mange år.

Det finnes også særskilte meldeplikter for samboere. Etter § 25-4 plikter samboere å melde fra til NAV dersom de mottar pensjon eller stønad, og lever i samboerskap. Dette er viktig fordi samboerskap kan påvirke beregningen av ytelser, for eksempel grunnpensjon (§ 3-2).

Vilkår for å motta etterlattepensjon

For å motta etterlattepensjon må den gjenlevende oppfylle visse vilkår. For ektefeller gjelder blant annet:

  • Minst fem års ekteskap, eller
  • Felles barn, eller
  • Omsorg for avdødes barn (§ 17-4).

For samboere gjelder at de må ha hatt felles barn eller tidligere vært gift med hverandre (§ 1-5). Dersom disse vilkårene ikke er oppfylt, faller retten til etterlattepensjon bort. I tillegg opphører retten til ytelser dersom den gjenlevende gifter seg på nytt (§ 17-11 og § 17 A-5).

Hvordan beregnes etterlattepensjon?

Etterlattepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonen beregnes ut fra trygdetid (§ 3-2), mens tilleggspensjonen kan utgjøre 55 % av den avdødes opptjening (§ 3-23). Dersom den gjenlevende allerede mottar alderspensjon, kan pensjonen omregnes for å inkludere rettigheter som gjenlevende (§ 19-16). Dette sikrer at den gjenlevende får en pensjon som reflekterer både egen og avdødes opptjening.

For samboere som likestilles med ektefeller, gjelder de samme beregningsreglene. Det betyr at dersom vilkårene i § 1-5 er oppfylt, kan den gjenlevende samboeren få beregnet pensjon på samme måte som en ektefelle.

Bortfall av rettigheter

Retten til etterlattepensjon kan falle bort i flere situasjoner. Dette gjelder blant annet når den gjenlevende:

  • Fyller 67 år eller tar ut alderspensjon (§ 17-11, § 17 A-5).
  • Får rett til uføretrygd for full uførhet.
  • Gifter seg på nytt.

Det finnes enkelte unntak, for eksempel dersom et nytt ekteskap blir oppløst innen to år (§ 17 A-5). Reglene er laget for å balansere behovet for økonomisk trygghet med hensynet til nye livssituasjoner.

Samboere og meldeplikt

En viktig regel for samboere er meldeplikten i § 25-4. Dersom en person mottar pensjon eller stønad, og lever i samboerskap, må dette meldes til NAV. Dette gjelder også dersom man har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Meldeplikten er viktig fordi samboerskap kan påvirke beregningen av ytelser, for eksempel reduksjon i grunnpensjon til 90 % av grunnbeløpet dersom samboeren mottar visse ytelser (§ 3-2).

Unnlatelse av å melde fra kan føre til feilutbetalinger og krav om tilbakebetaling. Derfor er det avgjørende å være oppmerksom på denne plikten.

Oppsummering av hovedpunkter

  • Samboere kan få etterlattepensjon dersom de har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre (§ 1-5).
  • Ektefeller har rettigheter dersom ekteskapet har vart i minst fem år, eller de har hatt barn sammen (§ 17-4).
  • Etterlattepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon, beregnet ut fra trygdetid og opptjening (§ 3-2, § 3-23).
  • Rettigheter kan falle bort ved nytt ekteskap, alderspensjon eller uføretrygd (§ 17-11, § 17 A-5).
  • Samboere har meldeplikt til NAV dersom de mottar ytelser (§ 25-4).

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Har samboere uten barn rett til etterlattepensjon?

Nei, samboere uten barn og uten tidligere ekteskap har ikke rett til etterlattepensjon (§ 1-5).

Hva skjer med etterlattepensjonen hvis jeg gifter meg på nytt?

Retten til etterlattepensjon faller bort dersom du gifter deg på nytt (§ 17-11, § 17 A-5).

Kan en skilt person få etterlattepensjon?

Ja, dersom ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år dersom dere hadde barn sammen (§ 17-4).

Hvordan beregnes grunnpensjonen?

Grunnpensjonen beregnes ut fra trygdetid, og full pensjon krever minst 40 års trygdetid (§ 3-2).

Må samboere melde fra til NAV?

Ja, samboere som mottar ytelser har meldeplikt til NAV (§ 25-4).

Hva skjer hvis jeg allerede mottar alderspensjon når partneren dør?

Pensjonen kan omregnes for å inkludere rettigheter som gjenlevende (§ 19-16).

Sammendrag

  • Samboere kan få etterlattepensjon kun ved felles barn eller tidligere ekteskap.
  • Ektefeller har bredere rettigheter, særlig ved langvarige ekteskap eller barn.
  • Etterlattepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon.
  • Rettigheter kan falle bort ved nytt ekteskap eller alderspensjon.
  • Samboere har meldeplikt til NAV ved mottak av ytelser.

Ta kontakt med oss i dag for en vurdering av din situasjon og hvilke rettigheter du kan ha.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.

Hvordan beregnes etterlattepensjon ved samboers død?

Hvordan beregnes etterlattepensjon ved samboers død?

Kort svar: Etterlattepensjon beregnes hovedsakelig for gjenlevende ektefeller, ikke samboere. Samboere har i utgangspunktet ikke rett til...

Read More
Kan en forelder ta ut foreldrepenger mens den andre jobber i utlandet?

Kan en forelder ta ut foreldrepenger mens den andre jobber i utlandet?

Kort svar: Ja, en forelder kan ta ut foreldrepenger selv om den andre jobber i utlandet, men det avhenger av medlemskap i folketrygden, opptjening av...

Read More
Hvordan påvirker formue og kapitalinntekt uføretrygden?

Hvordan påvirker formue og kapitalinntekt uføretrygden?

Kort svar: Formue og kapitalinntekt påvirker ikke uføretrygden direkte. Det er kun pensjonsgivende inntekt som kan føre til reduksjon av...

Read More