Kan jeg få hjelpestønad ved midlertidig pleiebehov?

Kort svar: Hjelpestønad gis kun dersom pleiebehovet skyldes en varig sykdom, skade eller lyte (§ 6-4). Ved midlertidige pleiebehov, for eksempel ved barns sykdom, kan man i stedet ha rett til pleiepenger (§ 9-10). Det betyr at hjelpestønad ikke er aktuelt ved kortvarige eller midlertidige situasjoner.

I denne artikkelen forklarer vi forskjellen mellom hjelpestønad og pleiepenger, hvilke vilkår som gjelder, og hva du kan ha krav på dersom du eller ditt barn har behov for pleie. Vi ser også på særregler for barn, forhøyet hjelpestønad, og hva som skjer ved opphold i institusjon. Målet er å gi deg en trygg og oversiktlig veiledning i hva som gjelder når pleiebehovet er midlertidig kontra varig.

Hva er hjelpestønad, og når gis den?

Hjelpestønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for ekstra pleie- og tilsynsbehov. Den er regulert i folketrygdloven § 6-4. For å ha rett til hjelpestønad må følgende vilkår være oppfylt:

• Pleiebehovet må skyldes en varig sykdom, skade eller lyte.
• Det må foreligge et privat pleieforhold, for eksempel at pleien gis av familie eller fosterforeldre.
• Behovet må være så omfattende at det tilsvarer minst den fastsatte satsen for hjelpestønad.
• For barn gis hjelpestønad kun for pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har.

Dette betyr at hjelpestønad ikke er en ytelse som dekker kortvarige eller midlertidige behov. Den er ment for situasjoner der pleiebehovet er varig og langvarig. Dersom pleiebehovet er midlertidig, må man se på andre ordninger, som pleiepenger (§ 9-10).

Hva skjer ved midlertidig pleiebehov?

Ved midlertidige pleiebehov, for eksempel når et barn blir sykt og trenger kontinuerlig tilsyn i en periode, er det ikke hjelpestønad som gjelder. I stedet kan man ha rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10. Denne ordningen gjelder når:

• Et barn under 18 år har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte.
• Forelderen eller omsorgspersonen må være borte fra arbeid for å gi pleien.
• Ved svært alvorlig sykdom kan pleiepenger gis også for personer over 18 år med utviklingshemming.

Pleiepenger er altså den riktige ytelsen ved midlertidige pleiebehov, mens hjelpestønad er forbeholdt varige situasjoner. Dette skillet er viktig å være klar over for å søke riktig ytelse hos NAV.

Forhøyet hjelpestønad til barn og unge

For barn under 18 år som har et vesentlig større pleiebehov enn det ordinær hjelpestønad dekker, kan det gis forhøyet hjelpestønad etter § 6-5. Denne kan utgjøre 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats. Ved vurderingen ser NAV på:

• Hvor mye barnets fysiske og psykiske funksjonsevne er nedsatt.
• Hvor omfattende pleie- og tilsynsoppgavene er.
• Behovet for stimulering, opplæring og trening.
• Hvor mye pleieoppgaven binder omsorgspersonen.

Forhøyet hjelpestønad er altså en forsterket ordning for varige og omfattende pleiebehov hos barn. Den gjelder ikke ved midlertidige behov, men kan være aktuell dersom barnet har en varig funksjonsnedsettelse som krever ekstra innsats fra familien.

Hva skjer med hjelpestønad under institusjonsopphold?

Et viktig unntak gjelder ved opphold i institusjon. Etter § 6-8 faller retten til hjelpestønad bort dersom medlemmet oppholder seg i en institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven. Dette gjelder også ved opphold i fengsel eller tilsvarende institusjoner i utlandet.

Det finnes likevel noen særregler:

• Ved korttidsopphold under tre måneder utbetales ordinær hjelpestønad uendret.
• Forhøyet hjelpestønad kan reduseres i forhold til avlastningen.
• Barn under 18 år beholder hjelpestønad uendret under opphold i spesialisthelsetjenesten.
• Ved deltidsopphold kan det gis redusert hjelpestønad dersom det fortsatt foreligger et privat pleieforhold.

Dette viser at hjelpestønad er tett knyttet til privat pleie i hjemmet, og at ytelsen justeres dersom pleien i hovedsak ivaretas av institusjon.

Pleiepenger i livets sluttfase

Ved pleie av en nærstående i livets sluttfase gjelder egne regler i § 9-13. Her kan det ytes pleiepenger i opptil 60 dager per pasient, og inntil to personer kan motta pleiepenger samtidig. Dette er en ordning som skal sikre at pårørende kan være til stede og gi pleie i en svært krevende situasjon. Også her er det snakk om en midlertidig ytelse, i motsetning til hjelpestønad som er varig.

Hva med tidligere familiepleiere?

For personer som har hatt et langvarig pleieforhold, finnes det særregler i § 17-15. Dersom man i minst fem år har hatt nødvendig tilsyn og pleie av en nærstående, og ikke kan forsørge seg selv etter at pleieforholdet opphører, kan man ha rett til ytelser som tidligere familiepleier. Dette er en helt annen ordning enn hjelpestønad, men viser hvordan lovverket også tar hensyn til de som har hatt langvarige pleieoppgaver.

Oppsummering av forskjellen mellom hjelpestønad og pleiepenger

Hovedskillet mellom hjelpestønad og pleiepenger er varighet:

• Hjelpestønad (§ 6-4): Gis kun ved varige pleiebehov.
• Forhøyet hjelpestønad (§ 6-5): Gis til barn under 18 år med vesentlig større pleiebehov enn ordinært.
• Pleiepenger (§ 9-10 og § 9-13): Gis ved midlertidige pleiebehov, for eksempel ved barns sykdom eller pleie i livets sluttfase.

Dette skillet er avgjørende for å vite hvilken ytelse man kan søke på hos NAV.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få hjelpestønad ved midlertidig pleiebehov?

Nei, hjelpestønad gis kun ved varige pleiebehov. Ved midlertidige behov kan pleiepenger være aktuelt.

Hva er forskjellen på hjelpestønad og pleiepenger?

Hjelpestønad er for varige pleiebehov, mens pleiepenger dekker midlertidige situasjoner der man må være borte fra arbeid for å gi pleie.

Kan barn få hjelpestønad?

Ja, men kun for pleiebehov som friske barn i samme alder ikke har. Forhøyet hjelpestønad kan gis dersom behovet er vesentlig større.

Hva skjer med hjelpestønad under institusjonsopphold?

Den faller som hovedregel bort, men ved korttidsopphold under tre måneder utbetales ordinær hjelpestønad uendret.

Kan to foreldre få pleiepenger samtidig?

Ja, dersom barnets behov tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig (§ 9-10).

Hva med pleie i livets sluttfase?

Da kan pleiepenger ytes i opptil 60 dager per pasient, til inntil to personer samtidig (§ 9-13).

Sammendrag

• Hjelpestønad gis kun ved varige pleiebehov (§ 6-4).
• Ved midlertidige behov er pleiepenger den riktige ytelsen (§ 9-10).
• For barn med ekstra stort pleiebehov kan forhøyet hjelpestønad gis (§ 6-5).
• Hjelpestønad faller bort ved institusjonsopphold, med visse unntak (§ 6-8).
• Pleiepenger kan også gis ved pleie i livets sluttfase (§ 9-13).

Trenger du hjelp til å vurdere om du har krav på hjelpestønad eller pleiepenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.