Hva er forskjellen mellom grunnstønad og hjelpestønad?

Kort svar: Grunnstønad dekker ekstrautgifter du har på grunn av sykdom, skade eller lyte, mens hjelpestønad gis dersom du trenger særskilt tilsyn og pleie. Begge ytelsene har egne vilkår og satser fastsatt av Stortinget, og de kan falle bort under visse opphold i institusjon.

I denne artikkelen forklarer vi forskjellen mellom grunnstønad og hjelpestønad, slik at du får en tydelig oversikt over hva de innebærer, hvem som kan få dem, og hvordan de praktiseres. Begge ytelsene er regulert i folketrygdloven kapittel 6, og er viktige støtteordninger for personer med varig sykdom eller funksjonsnedsettelse. Vi går gjennom vilkår, satser, bortfall, revurdering og forholdet til andre ytelser. Målet er å gi deg en trygg og lettfattelig forklaring på hva du kan ha krav på, og hvordan du bør gå frem dersom du vurderer å søke.

Hva er grunnstønad?

Grunnstønad er en ytelse som skal dekke nødvendige ekstrautgifter som oppstår på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Ifølge folketrygdloven § 6-3 kan dette gjelde utgifter til drift av tekniske hjelpemidler, transport (inkludert drift av bil), hold av førerhund eller servicehund, fordyret kosthold ved medisinsk nødvendig spesialdiett, samt slitasje på klær og sengetøy. Stortinget fastsetter satsene for grunnstønad, og det er et vilkår at ekstrautgiftene minst tilsvarer laveste sats. Dersom utgiftene er høyere, kan man få stønad etter forhøyet sats.

Det er viktig å merke seg at grunnstønad til transport kun kan innvilges dersom vilkårene er oppfylt før fylte 70 år. Dette innebærer at eldre søkere kan ha begrenset tilgang til denne delen av ordningen. Grunnstønad er altså en økonomisk kompensasjon for merkostnader, og ikke en ytelse som dekker behov for pleie eller tilsyn.

Hva er hjelpestønad?

Hjelpestønad gis til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie, jf. folketrygdloven § 6-4. Et sentralt vilkår er at det foreligger et privat pleieforhold, for eksempel at familien eller fosterforeldre står for omsorgen. Hjelpestønad kan også gis til barn, men kun for pleie- og omsorgsbehov som friske barn i samme alder ikke har.

Stortinget fastsetter satsene for hjelpestønad, og det er et krav at hjelpebehovet minst tilsvarer et vederlag på nivå med den fastsatte satsen. Personer som er blinde eller har så dårlig syn at de ikke kan orientere seg ved hjelp av synet, anses automatisk å fylle vilkårene. Dersom både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad kan være aktuelle, skal hjelpestønad anvendes først. Kommunen kan deretter ta hensyn til denne ytelsen ved tildeling av omsorgsstønad.

Forskjellen mellom grunnstønad og hjelpestønad

Den viktigste forskjellen mellom grunnstønad og hjelpestønad ligger i hva ytelsene skal dekke:

• Grunnstønad dekker ekstrautgifter som følge av sykdom eller funksjonsnedsettelse, for eksempel transport, spesialdiett eller slitasje på klær.
• Hjelpestønad gis når det er behov for særskilt tilsyn og pleie, og er knyttet til omsorgsbehov snarere enn økonomiske merkostnader.

Begge ytelsene er behovsprøvde og krever dokumentasjon. De kan også kombineres dersom vilkårene er oppfylt, men de dekker ulike behov. Grunnstønad er økonomisk rettet, mens hjelpestønad er omsorgsrettet.

Bortfall av stønad ved institusjonsopphold

Ifølge folketrygdloven § 6-8 faller retten til både grunnstønad og hjelpestønad bort dersom medlemmet oppholder seg i en institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven eller spesialisthelsetjenesteloven. Dette gjelder også ved varetekt, soning eller særreaksjon i kriminalomsorgens anstalter, samt ved opphold i tilsvarende institusjoner i utlandet. Stønaden faller bort fra måneden etter oppholdet starter, og gjenopptas fra måneden etter utskrivelse dersom vilkårene fortsatt er oppfylt.

Det finnes likevel unntak. For eksempel kan grunnstønad ytes under opphold dersom medlemmet har spesielle personlige ekstrautgifter som ikke dekkes av institusjonen. Barn under 18 år beholder hjelpestønad uendret under opphold i spesialisthelsetjenesten. Ved korttidsopphold under tre måneder utbetales grunnstønad og ordinær hjelpestønad uendret, mens forhøyet hjelpestønad kan reduseres.

Reduksjon og revurdering av stønad

Grunnstønad og hjelpestønad kan reduseres dersom de gis samtidig med en annen ytelse som allerede er redusert på grunn av manglende trygdetid, jf. § 6-6. Dette sikrer at ytelsene samsvarer med medlemmenes trygdetilknytning.

I tillegg skal ytelsene revurderes dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for innvilgelsen, jf. § 6-7. For forhøyet hjelpestønad skal det alltid vurderes på nytt etter tre år om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dette betyr at mottakere må være forberedt på jevnlig oppfølging og dokumentasjon av behovet.

Forholdet til internasjonale regler

Både grunnstønad og hjelpestønad regnes som ytelser ved sykdom etter trygdeforordningen, jf. § 6-1 a. Det innebærer at bestemmelsene i folketrygdloven kan fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle EØS-avtalen, trygdeforordningen eller andre internasjonale avtaler. Dette kan være relevant for personer som bor eller oppholder seg i utlandet, eller som har trygderettigheter i flere land.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hva er hovedforskjellen mellom grunnstønad og hjelpestønad?

Grunnstønad dekker ekstrautgifter, mens hjelpestønad dekker behov for pleie og tilsyn.

Kan man få både grunnstønad og hjelpestønad samtidig?

Ja, dersom vilkårene for begge ytelsene er oppfylt, kan man motta begge. De dekker ulike behov.

Hva skjer med stønaden hvis jeg legges inn på sykehus?

Ved institusjonsopphold faller stønaden normalt bort fra måneden etter innlegging, men det finnes unntak for korttidsopphold og barn under 18 år.

Hvordan fastsettes satsene for grunnstønad og hjelpestønad?

Stortinget fastsetter satsene for begge ytelsene.

Må jeg søke på nytt etter tre år for hjelpestønad?

For forhøyet hjelpestønad skal behovet vurderes på nytt etter tre år, men det betyr ikke nødvendigvis at du må søke helt på nytt – saken revurderes.

Kan kommunen redusere omsorgsstønad hvis jeg får hjelpestønad?

Ja, kommunen kan ta hensyn til hjelpestønad ved tildeling og utmåling av omsorgsstønad.

Sammendrag

• Grunnstønad dekker ekstrautgifter ved sykdom eller funksjonsnedsettelse.
• Hjelpestønad gis ved behov for særskilt tilsyn og pleie.
• Begge ytelsene kan falle bort ved institusjonsopphold, men med visse unntak.
• Satsene fastsettes av Stortinget og krever dokumentasjon.
• Forhøyet hjelpestønad revurderes etter tre år.

Trenger du hjelp til å vurdere om du har krav på grunnstønad eller hjelpestønad? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.