Ung ufør - Hvilke rettigheter har du?
Uføretrygd er en trygdeytelse som skal erstatte bortfall av inntekt på grunn av uførhet. Vanlig beregning av trygd baserer seg på et gjennomsnitt av...
4 min read
Kort svar: Hel uføretrygd gis når hele inntektsevnen er tapt, mens gradert uføretrygd gis når bare deler av inntektsevnen er tapt. Uføregraden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng, og påvirker både ytelsens størrelse og opptjening av pensjonspoeng.
Innledning: Mange lurer på hva som egentlig er forskjellen mellom hel og gradert uføretrygd. Begrepene kan virke tekniske, men de har stor betydning for både økonomi og rettigheter. Uføretrygd er en ytelse som skal sikre inntekt når arbeidsevnen er varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Forskjellen mellom hel og gradert uføretrygd handler om hvor mye av inntektsevnen som er tapt, og hvordan dette beregnes. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene i folketrygdloven, slik at du får en klar forståelse av hvordan uføregrad fastsettes, hvordan ytelsen beregnes, og hvilke konsekvenser dette har for pensjon og inntekt.
Hel uføretrygd innebærer at en person har mistet hele sin inntektsevne. Etter folketrygdloven § 12-10 fastsettes uføregraden til 100 prosent dersom inntektsevnen er helt bortfalt. Det betyr at man ikke lenger er i stand til å ha inntektsgivende arbeid. Selv om uføregraden er satt til 100 prosent, vurderes det alltid om graden kan settes lavere dersom det finnes en restarbeidsevne. Hel uføretrygd gir rett til full ytelse, som utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 12-13. Minsteytelsen varierer avhengig av familiesituasjon og alder ved uførhet, men er alltid knyttet til grunnbeløpet (G). Hel uføretrygd gir også opptjening av pensjonspoeng etter § 3-14, men med et tak på 0,50 poeng per år. Dette sikrer at man fortsatt bygger opp pensjonsrettigheter selv om man ikke har inntekt.
Gradert uføretrygd gis når en person har mistet deler av inntektsevnen, men fortsatt kan jobbe noe. Uføregraden fastsettes i trinn på fem prosentpoeng, og tilsvarer den delen av inntektsevnen som er tapt, jf. § 12-10. Dersom en person for eksempel har mistet 60 prosent av inntektsevnen, fastsettes uføregraden til 60 prosent. Ytelsen beregnes da forholdsmessig etter § 12-13, slik at man får en andel av full uføretrygd tilsvarende uføregraden. Gradert uføretrygd gir også opptjening av pensjonspoeng, men her gjøres det først et fradrag i inntekten tilsvarende den gjenværende arbeidsevnen, jf. § 3-14. Dette sikrer at pensjonsopptjeningen reflekterer både arbeid og trygd. Gradert uføretrygd gir dermed fleksibilitet for de som fortsatt kan delta i arbeidslivet, men med redusert kapasitet.
Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, jf. § 12-10. Dersom hele inntektsevnen er tapt, settes graden til 100 prosent. Dersom bare deler av inntektsevnen er tapt, fastsettes graden tilsvarende. Graderingen skjer i trinn på fem prosentpoeng. Det er viktig å merke seg at uføregraden ikke endres selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt, jf. § 12-14. Dersom inntektsevnen blir ytterligere nedsatt, kan man søke om å få økt uføregrad. I slike tilfeller fastsettes et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for den uføre. Dette systemet sikrer at uføregraden gjenspeiler den faktiske arbeidsevnen, og at ytelsen tilpasses endringer i helsetilstanden.
Selv om uføregraden er fastsatt, kan inntekt påvirke hvor mye uføretrygd som faktisk utbetales. Etter § 12-14 fastsettes det en inntektsgrense som tilsvarer inntekt etter uførhet pluss 40 prosent av grunnbeløpet. Dersom inntekten overstiger denne grensen, reduseres uføretrygden. Reduksjonen beregnes ut fra en brøk der uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller, og inntekt før uførhet er nevner. Dersom inntekten overstiger 80 prosent av tidligere inntekt, faller uføretrygden helt bort. Det er derfor viktig å melde fra om endringer i inntekt, slik at det ikke oppstår feilutbetalinger. Eventuelle feilutbetalinger kan kreves tilbakebetalt og inndrives, jf. § 12-14. Dette regelverket gjør at uføretrygden tilpasses den faktiske økonomiske situasjonen, samtidig som det gir rom for å prøve seg i arbeid.
Uføretrygdens størrelse beregnes etter § 12-13. Full ytelse utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget, som er basert på tidligere inntekt. Det finnes minsteytelser som sikrer en viss inntekt, uavhengig av tidligere inntekt. Minsteytelsen varierer avhengig av om man lever alene eller sammen med ektefelle/samboer, og om man ble ufør før fylte 26 år på grunn av alvorlig sykdom. Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, fastsettes uføretrygden forholdsmessig. For eksempel vil en uføregrad på 50 prosent gi halvparten av full uføretrygd. Dette systemet sikrer at ytelsen står i forhold til graden av tapt inntektsevne, samtidig som det finnes sikkerhetsnett for de med lav eller ingen tidligere inntekt.
Pensjonsopptjening er en viktig del av uføretrygden. Etter § 3-14 opptjener man pensjonspoeng også når man mottar uføretrygd. Ved hel uføretrygd beregnes poengene direkte ut fra pensjonsgivende inntekt, men med et tak på 0,50 poeng per år. Ved gradert uføretrygd gjøres det først et fradrag i inntekten tilsvarende den gjenværende arbeidsevnen, og deretter beregnes poengene. Summen av opptjente og godskrevne poeng kan ikke overstige 4,00. Dette systemet sikrer at uføre fortsatt bygger opp pensjonsrettigheter, selv om de ikke kan jobbe fullt. For det året inntektsevnen ble varig nedsatt, opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av inntekt bare dersom dette gir høyere poeng enn beregnet etter § 3-17. På denne måten ivaretas rettighetene til uføre også på lang sikt.
Et særskilt aspekt ved uføretrygd er ordningen med hvilende rett, jf. § 12-10. Dersom uføretrygden faller bort fordi inntekten overstiger grensen etter § 12-14, kan man likevel beholde retten til uføretrygd i inntil fem år. Dette kalles hvilende rett. For å beholde denne retten må man melde fra til NAV. Etter søknad kan retten forlenges med ytterligere fem år. Dette gir trygghet for de som ønsker å prøve seg i arbeid, men som risikerer å måtte gå tilbake til uføretrygd dersom helsen svikter. Ordningen gjør det enklere å kombinere arbeid og trygd, uten å miste rettigheter.
Hel uføretrygd gis når hele inntektsevnen er tapt (100 % uføregrad), mens gradert uføretrygd gis når bare deler av inntektsevnen er tapt.
Uføregraden fastsettes ved å sammenligne inntektsevnen før og etter uførhet, og graderes i trinn på fem prosentpoeng, jf. § 12-10.
Ja, dersom inntekten overstiger inntektsgrensen etter § 12-14, reduseres uføretrygden, men uføregraden endres ikke.
Man opptjener pensjonspoeng også ved uføretrygd, men reglene varierer mellom hel og gradert uføretrygd, jf. § 3-14.
Det er en ordning som gjør at man kan beholde retten til uføretrygd i inntil fem år etter at ytelsen har falt bort på grunn av inntekt, jf. § 12-10.
Full uføretrygd utgjør 66 prosent av beregningsgrunnlaget, men minsteytelser sikrer et visst nivå, jf. § 12-13.
Trenger du hjelp med uføretrygd eller vurdering av uføregrad? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.
Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.
Uføretrygd er en trygdeytelse som skal erstatte bortfall av inntekt på grunn av uførhet. Vanlig beregning av trygd baserer seg på et gjennomsnitt av...
Kort svar: For å søke om uføretrygd fra NAV må du dokumentere at du har gjennomgått hensiktsmessig behandling og eventuelle arbeidsrettede tiltak...
Gradert uføretrygd er en ytelse fra NAV som gjør det mulig for personer med nedsatt arbeidsevne å kombinere trygd med arbeid. Dette gir muligheten...