Hva er regler for gravferdsstønad og hvem kan søke?

Kort svar: Gravferdsstønad er en økonomisk støtteordning fra NAV som skal bidra til å dekke nødvendige utgifter ved gravferd. Stønaden gis som hovedregel behovsprøvd, men utbetales uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år. Etterlatte eller andre som dekker utgiftene kan søke om støtten.

Å miste en nær person er en tung belastning, både følelsesmessig og praktisk. I tillegg til sorgen kommer ofte økonomiske bekymringer knyttet til gravferd. For å avlaste etterlatte finnes det ordninger i folketrygdloven som gir rett til gravferdsstønad og stønad til båretransport. Denne artikkelen gir en grundig gjennomgang av reglene, hvem som kan søke, hvordan stønaden beregnes og hvilke vilkår som gjelder. Vi ser også på tilknyttede ytelser for gjenlevende ektefelle og barn, slik at du får en helhetlig oversikt over rettighetene etter et dødsfall.

Hva er gravferdsstønad?

Gravferdsstønad er en økonomisk ytelse fra folketrygden som skal bidra til å dekke nødvendige utgifter ved gravferd. Ordningen er regulert i folketrygdloven kapittel 7, særlig § 7-2. Stønaden er behovsprøvd, noe som betyr at den avhenger av den avdødes eller ektefellens økonomiske situasjon. Det er likevel et viktig unntak: dersom avdøde var under 18 år, gis det full gravferdsstønad uten behovsprøving (§ 7-2, andre ledd).

Stønaden kan aldri overstige de faktiske utgiftene til gravferden, og beløpet fastsettes av Stortinget. Dette sikrer at ordningen dekker nødvendige kostnader, men ikke gir overskudd. Gravferdsstønad kan også gis ved dødfødsel, dersom et medlem i trygden nedkommer med et dødfødt barn (§ 7-2, tredje ledd).

Ordningen gjelder ikke bare for medlemmer av folketrygden, men også for deres ektefelle og barn som forsørges av medlemmet og oppholder seg i Norge (§ 7-2, fjerde ledd).

Hvem kan søke om gravferdsstønad?

Det er i utgangspunktet de etterlatte eller andre som faktisk dekker utgiftene ved gravferden som kan søke om gravferdsstønad. NAV administrerer ordningen, og søknaden må dokumentere de faktiske kostnadene. Det er viktig å merke seg at stønaden er behovsprøvd, med mindre avdøde var under 18 år.

Behovsprøvingen skjer på følgende måte (§ 7-2, andre ledd):

• Hvis avdøde ikke var gift: Stønaden reduseres med avdødes formue og eventuelle forsikringsutbetalinger som følge av dødsfallet.
• Hvis avdøde var gift: Stønaden reduseres med ektefellenes samlede finansformue og forsikringsutbetalinger, etter at et fribeløp tilsvarende full gravferdsstønad er trukket fra.

Formuen som legges til grunn er den som fremgår av siste fastsetting av formues- og inntektsskatt. Dette gjør at NAV har et klart grunnlag for å vurdere behovet.

Hva dekker gravferdsstønaden?

Gravferdsstønaden skal dekke nødvendige utgifter til selve gravferden. Dette kan være utgifter til kiste, gravstein, seremoni, kremasjon og andre direkte kostnader. Stønaden kan ikke overstige de faktiske utgiftene, og det er derfor viktig å dokumentere alle kostnader i søknaden.

I tillegg til gravferdsstønad kan det ytes stønad til båretransport etter § 7-3. Dette gjelder når transporten av den avdøde overstiger 20 kilometer, og dekker nødvendige utgifter til transport til nærmeste naturlige gravplass ved avdødes bosted. Stønaden dekker også transport i forbindelse med kremasjon. Det trekkes en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad (§ 7-3, tredje ledd).

Internasjonale regler og EØS-avtalen

Gravferdsstønad er definert som «gravferdshjelp» etter trygdeforordningen. Dette innebærer at bestemmelsene i folketrygdloven må fravikes dersom det er nødvendig for å oppfylle internasjonale forpliktelser, særlig EØS-avtalen og andre trygdeavtaler (§ 7-1 a). Dette kan være relevant dersom avdøde eller etterlatte har tilknytning til andre EØS-land eller land Norge har trygdeavtale med.

For etterlatte betyr dette at rettighetene til gravferdsstønad kan være påvirket av internasjonale regler, og at NAV må vurdere saken i lys av disse. Det kan derfor være lurt å søke juridisk bistand dersom dødsfallet har internasjonale tilknytninger.

Andre ytelser til gjenlevende

Gravferdsstønad er bare én del av folketrygdens støtteordninger ved dødsfall. For gjenlevende ektefelle finnes det flere andre ytelser i kapittel 17 av folketrygdloven. Blant de viktigste er:

• Omstillingsstønad (§ 17-5): Kan gis i inntil tre år etter dødsfallet, med mulighet for forlengelse dersom den gjenlevende er under utdanning eller tiltak for å komme i arbeid. For personer født i 1963 eller tidligere kan stønaden gis frem til fylte 67 år, dersom visse inntektsvilkår er oppfylt.
• Plikt til aktivitet (§ 17-7): Etter seks måneder må den gjenlevende være i arbeid, utdanning, arbeidssøker eller etablere egen virksomhet for å beholde retten til omstillingsstønad.
• Stønad til barnetilsyn og skolepenger (§ 17-10): Gjenlevende med barn kan få støtte til barnetilsyn og utdanningskostnader, også for fosterbarn under visse vilkår.

Disse ordningene viser at folketrygden ikke bare dekker selve gravferden, men også gir støtte til å sikre økonomisk trygghet og mulighet for omstilling for de etterlatte.

Hvordan søke om gravferdsstønad?

Søknad om gravferdsstønad sendes til NAV. Det er viktig å legge ved dokumentasjon på utgiftene, for eksempel fakturaer fra begravelsesbyrå, transportkostnader og andre relevante kvitteringer. NAV vurderer søknaden ut fra de faktiske kostnadene og den økonomiske situasjonen til avdøde eller ektefellen.

Ettersom ordningen er behovsprøvd, kan det være nyttig å få bistand fra advokat eller rådgiver dersom du er usikker på hvordan formue og forsikringsutbetalinger påvirker retten til stønad. Ta kontakt med oss i dag dersom du ønsker hjelp til å vurdere din situasjon.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan man få i gravferdsstønad?

Stortinget fastsetter beløpet for full gravferdsstønad. Stønaden kan aldri overstige de faktiske utgiftene til gravferden (§ 7-2).

Hvem kan søke om gravferdsstønad?

Etterlatte eller andre som dekker utgiftene til gravferden kan søke. Søknaden sendes til NAV med dokumentasjon på kostnadene.

Gis det alltid gravferdsstønad?

Nei, stønaden er behovsprøvd. Dersom avdøde hadde formue eller forsikringsutbetalinger, kan dette redusere eller fjerne retten til stønad. Unntaket er dersom avdøde var under 18 år, da gis full stønad uten behovsprøving.

Dekker ordningen transport av den avdøde?

Ja, etter § 7-3 kan det gis stønad til båretransport dersom transporten overstiger 20 kilometer. Det trekkes en egenandel på 10 prosent av full gravferdsstønad.

Hva skjer hvis dødsfallet har internasjonal tilknytning?

Da kan EØS-avtalen eller andre trygdeavtaler påvirke retten til gravferdsstønad (§ 7-1 a). NAV vurderer dette i hvert enkelt tilfelle.

Finnes det andre ytelser for gjenlevende?

Ja, blant annet omstillingsstønad, stønad til barnetilsyn og utdanning, samt aktivitetskrav for å beholde stønad (§§ 17-5, 17-7 og 17-10).

Sammendrag

• Gravferdsstønad er en behovsprøvd ytelse som dekker nødvendige utgifter til gravferd.
• Full stønad gis uten behovsprøving dersom avdøde var under 18 år.
• Stønaden reduseres etter avdødes eller ektefellens formue og forsikringsutbetalinger.
• Det kan også gis stønad til båretransport over 20 km, med egenandel.
• Andre ytelser til gjenlevende kan inkludere omstillingsstønad og støtte til barnetilsyn.

Trenger du hjelp med søknad om gravferdsstønad eller andre ytelser etter dødsfall? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.