Hva gjør jeg hvis barnetrygden blir feilutbetalt?

Kort svar: Dersom barnetrygden blir feilutbetalt, kan NAV kreve pengene tilbake. Om du burde forstått at utbetalingen var feil, eller selv har gitt uriktige opplysninger, er du ansvarlig for tilbakebetaling. I noen tilfeller kan kravet reduseres eller falle bort dersom feilen skyldes NAV.

Innledning: Feilutbetaling av barnetrygd kan skape usikkerhet for mange familier. NAV har klare regler for hvordan slike situasjoner håndteres, og det er viktig å vite hvilke rettigheter og plikter du har dersom du mottar for mye i barnetrygd. Reglene om tilbakekreving og avregning er nedfelt i folketrygdloven kapittel 22, og de gir både NAV og mottakeren rammer for hvordan feilutbetalinger skal håndteres. I denne artikkelen forklarer vi hva som skjer dersom barnetrygden blir feilutbetalt, hvordan NAV kan kreve pengene tilbake, og hva du bør gjøre dersom du havner i en slik situasjon.

Hva regnes som en feilutbetaling av barnetrygd?

En feilutbetaling oppstår når du mottar barnetrygd du ikke har krav på, eller et høyere beløp enn du egentlig skulle hatt. Dette kan skje av flere grunner, for eksempel:

• Du har ikke meldt fra om endringer i inntekt eller familiesituasjon.
• Du har gitt mangelfulle eller uriktige opplysninger.
• Feilen skyldes en saksbehandlingsfeil hos NAV.

I henhold til folketrygdloven § 22-15 kan NAV kreve tilbake feilutbetalinger dersom du forsto eller burde ha forstått at utbetalingen var feil, eller dersom du har gitt feilaktige opplysninger. Dersom du har mottatt pengene i aktsom god tro, kan tilbakebetalingskravet begrenses til det beløpet som fortsatt er i behold når du blir kjent med feilen (§ 22-15, femte ledd).

Hvordan krever NAV tilbake feilutbetalt barnetrygd?

Når NAV oppdager en feilutbetaling, vil de fatte et vedtak om tilbakekreving. Dette vedtaket er et tvangsgrunnlag for utlegg, noe som betyr at NAV kan kreve inn pengene gjennom trekk i fremtidige ytelser eller via Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (§ 22-15, siste ledd). Tilbakebetalingskravet rettes i første omgang mot mottakeren av ytelsen, men kan også rettes mot andre som har opptrådt på vegne av mottakeren dersom de har handlet uaktsomt eller forsettlig (§ 22-15, andre ledd).

Det er viktig å merke seg at dersom du har opptrådt forsettlig, altså med viten og vilje, skal NAV alltid kreve tilbake hele beløpet, og det kan ikke settes ned (§ 22-15, fjerde ledd).

Kan tilbakebetalingskravet reduseres eller falle bort?

Ja, i visse tilfeller kan NAV redusere eller frafalle kravet. Dette gjelder særlig dersom feilen helt eller delvis kan tilskrives NAV selv (§ 22-15, fjerde ledd). Ved vurderingen legger NAV vekt på:

• Graden av uaktsomhet hos mottakeren.
• Størrelsen på det feilutbetalte beløpet.
• Hvor lang tid som har gått siden utbetalingen.
• Om mottakeren har innrettet seg i tillit til utbetalingen.

Det kan også unnlates å kreve tilbakebetaling dersom beløpet er mindre enn fire ganger rettsgebyret, med mindre mottakeren har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig (§ 22-15, sjette ledd).

Hva skjer hvis du har brukt pengene i god tro?

Dersom du har mottatt barnetrygd i aktsom god tro, og brukt pengene før du ble klar over feilen, kan NAV begrense tilbakebetalingskravet til det beløpet som fortsatt er i behold (§ 22-15, femte ledd). Dette betyr at dersom du har brukt pengene på vanlige levekostnader i tillit til at utbetalingen var korrekt, kan NAV ta hensyn til dette i sin vurdering. Likevel er det ingen garanti for at kravet bortfaller helt – det vil bero på en konkret vurdering.

Hvordan foregår innkreving av feilutbetalinger?

Tilbakebetaling kan skje på flere måter:

• Trekk i fremtidige ytelser, inkludert barnetrygd eller andre trygdeytelser (§ 22-16).
• Direkte innkreving gjennom Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav (§ 22-15).
• Fradrag i etterbetalinger dersom du senere får innvilget andre ytelser (§ 22-8).

Normalt settes trekk i fremtidige ytelser til opptil 10 % av samlet månedlig ytelse, men dette kan økes dersom NAV finner det nødvendig (§ 22-16, tredje ledd).

Hva bør du gjøre hvis du oppdager en feilutbetaling?

Hvis du oppdager at du har fått utbetalt for mye barnetrygd, bør du:

1. Umiddelbart melde fra til NAV om feilen.
2. Ikke bruke pengene før saken er avklart.
3. Be om en skriftlig redegjørelse fra NAV dersom du mottar et tilbakebetalingskrav.
4. Vurdere å klage dersom du mener kravet er urimelig eller feil.

Vedtak om tilbakekreving kan påklages til NAV Klageinstans, og i noen tilfeller til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten dersom saken gjelder helserelaterte ytelser (§ 22-15, syvende ledd).

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kan NAV kreve tilbake barnetrygd selv om feilen er deres?

Ja, men dersom feilen helt eller delvis skyldes NAV, kan kravet settes ned eller falle bort (§ 22-15, fjerde ledd).

Hva skjer hvis jeg ikke kan betale tilbake hele beløpet på en gang?

NAV kan trekke beløpet gradvis fra fremtidige ytelser, vanligvis opptil 10 % per måned (§ 22-16).

Kan jeg klage på et tilbakebetalingskrav?

Ja, du kan klage på vedtaket. Klagen behandles av NAV Klageinstans, og i enkelte tilfeller av Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (§ 22-15, syvende ledd).

Hva om jeg har brukt pengene i god tro?

Dersom du har brukt pengene i aktsom god tro, kan tilbakebetalingskravet begrenses til det som fortsatt er i behold (§ 22-15, femte ledd).

Er det alltid krav om tilbakebetaling?

Som hovedregel ja, men NAV kan unnlate å kreve tilbakebetaling dersom beløpet er lite (under fire ganger rettsgebyret) og du ikke har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig (§ 22-15, sjette ledd).

Sammendrag

• Feilutbetaling av barnetrygd kan kreves tilbake av NAV.
• Tilbakebetaling skjer enten ved trekk i fremtidige ytelser eller direkte innkreving.
• Kravet kan reduseres eller falle bort dersom feilen skyldes NAV.
• Dersom du har brukt pengene i god tro, kan kravet begrenses.
• Du har rett til å klage på tilbakebetalingsvedtak.

Trenger du hjelp? Feilutbetalinger kan være kompliserte og få store økonomiske konsekvenser. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.