Hvor lang er arbeidsgiverperioden i sykepengeordningen?

Kort svar: Arbeidsgiverperioden i sykepengeordningen varer i opptil 16 kalenderdager. Perioden regnes fra første hele fraværsdag, og arbeidsgiver har plikt til å betale sykepenger i denne tiden. Det finnes unntak og særordninger som kan redusere arbeidsgivers økonomiske ansvar.

Arbeidsgiverperioden er en sentral del av sykepengeordningen i Norge. Den regulerer hvor lenge arbeidsgiver selv må dekke sykepenger før trygden overtar ansvaret. Reglene er fastsatt i folketrygdloven kapittel 8, og har stor betydning både for arbeidsgivere og arbeidstakere. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvor lang arbeidsgiverperioden er, hvordan den beregnes, hvilke unntak som finnes, og hvilke muligheter arbeidsgiver har til å forsikre seg mot kostnader knyttet til sykefravær.

Hva er arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden er den perioden arbeidsgiver plikter å betale sykepenger til en arbeidstaker som er arbeidsufør. Ifølge folketrygdloven § 8-19 er denne perioden på opptil 16 kalenderdager. Perioden starter fra første hele fraværsdag som skyldes sykdom eller skade. Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt, regnes perioden fra den første dagen vedkommende er delvis borte fra arbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiver alltid har et økonomisk ansvar i starten av et sykefravær.

Arbeidsgiverperioden gjelder uavhengig av om arbeidstakeren er helt eller delvis sykmeldt. Dersom arbeidstakeren blir friskmeldt og deretter syk igjen innen 16 dager, regnes dette som samme arbeidsgiverperiode. Først når arbeidstakeren har vært tilbake i arbeid i mer enn 16 dager, starter en ny arbeidsgiverperiode ved nytt sykefravær.

Formålet med arbeidsgiverperioden er å fordele kostnadene ved sykefravær mellom arbeidsgiver og folketrygden, samtidig som det gir arbeidsgiver et insentiv til å følge opp sykefravær på en aktiv måte.

Hvordan beregnes arbeidsgiverperioden?

Beregningen av arbeidsgiverperioden følger klare regler i folketrygdloven § 8-19. Perioden på 16 kalenderdager regnes fra første hele fraværsdag. Det er viktig å merke seg at kalenderdager inkluderer både arbeidsdager, helger og helligdager. Dette betyr at arbeidsgiverperioden kan strekke seg over mer enn to uker i faktisk tid, avhengig av arbeidstakerens arbeidstid og fraværets start.

Dersom arbeidstakeren blir syk igjen innen 16 dager etter å ha kommet tilbake i jobb, regnes dette inn i samme arbeidsgiverperiode. Dette hindrer at arbeidsgiver må starte en ny 16-dagersperiode ved korte opphold i sykefraværet. Først når arbeidstakeren har vært tilbake i arbeid i mer enn 16 dager, kan en ny arbeidsgiverperiode starte ved nytt sykefravær.

Ved delvis sykmelding regnes perioden fra første dag arbeidstakeren er delvis fraværende. Dette sikrer at arbeidsgiverperioden også gjelder ved gradert sykmelding, og ikke bare ved full arbeidsuførhet.

Unntak og særordninger

Det finnes flere unntak fra hovedregelen om arbeidsgiverperioden. Ifølge folketrygdloven § 8-20 kan arbeidsgiver eller arbeidstaker søke om at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom arbeidstakeren har en kronisk eller langvarig sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær. Det samme gjelder ved svangerskapsrelatert sykdom, dersom tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig.

I slike tilfeller utbetaler arbeidsgiver sykepengene som vanlig, men får refusjon fra trygden. Dette reduserer arbeidsgivers økonomiske risiko ved ansatte som har høyere sannsynlighet for sykefravær.

Et annet unntak gjelder dersom arbeidstakeren sitter i fengsel. Etter folketrygdloven § 8-54 gjelder ikke arbeidsgiverperioden dersom arbeidstakeren er innsatt i kriminalomsorgens anstalter. Her er det egne regler for sykepenger.

Forsikring mot arbeidsgiveransvar

Arbeidsgivere med begrenset lønnsutbetaling kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden. Ifølge folketrygdloven § 8-21 gjelder dette dersom de samlede lønnsutbetalingene i foregående år ikke overstiger 40 ganger grunnbeløpet (G). Forsikringen må omfatte alle ansatte, og arbeidsgiver utbetaler sykepengene som vanlig, men får refusjon fra trygden.

Forsikringen dekker sykepenger med feriepenger ved fravær utover tre kalenderdager i hvert tilfelle. For å få refusjon kreves det legeerklæring som dokumentasjon. Departementet fastsetter regler for premie og betaling.

Denne ordningen gir små og mellomstore arbeidsgivere en mulighet til å redusere risikoen for store kostnader ved sykefravær.

Opptjeningstid og rett til sykepenger

For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst fire uker, jf. folketrygdloven § 8-18. Dette kalles opptjeningstid. Dersom arbeidstakeren slutter, men begynner igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes tidligere arbeidsforhold med i opptjeningstiden.

Sykepenger fra arbeidsgiver ytes tidligst fra den dagen arbeidstakeren har meldt fra om arbeidsuførheten. Dersom arbeidsgiver krever legeerklæring, må denne sendes innen 14 dager. Manglende melding eller legeerklæring kan føre til at retten til sykepenger faller bort.

Arbeidsgiver betaler sykepenger kun for dager det skulle vært utbetalt lønn. Når arbeidsforholdet opphører, faller retten til sykepenger fra arbeidsgiver bort, dersom opphøret var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod.

Sykepengegrunnlag og beregning

Sykepenger beregnes ut fra et fastsatt sykepengegrunnlag, jf. folketrygdloven § 8-10. Grunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet (6G) per år. Dersom arbeidstakeren har flere arbeidsgivere, gjelder begrensningen for hver enkelt arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden.

Når trygden overtar utbetalingen etter arbeidsgiverperioden, beregnes sykepengegrunnlaget per dag som 1/260 av årsgrunnlaget. Dette sikrer en jevn fordeling av sykepenger gjennom året.

Bestemmelser om fastsetting av sykepengegrunnlaget finnes i flere paragrafer i folketrygdloven, avhengig av om arbeidstakeren er ansatt, selvstendig næringsdrivende eller frilanser.

Forholdet til andre ytelser

Arbeidsgiverperioden gjelder primært sykepenger, men det finnes paralleller til andre ytelser. For eksempel gjelder omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-8, hvor arbeidsgiver betaler for inntil 10 dager per år. Etter dette kan arbeidsgiver kreve refusjon fra trygden. Omsorgspenger beregnes etter samme regler som sykepenger, med 100 % dekning av sykepengegrunnlaget.

Dette viser at arbeidsgiverperioden er en del av et større system hvor arbeidsgiver og trygden deler ansvaret for ulike typer fravær.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lang er arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden varer i opptil 16 kalenderdager, jf. folketrygdloven § 8-19.

Hva skjer hvis arbeidstakeren blir syk igjen innen 16 dager?

Da regnes det som samme arbeidsgiverperiode, og arbeidsgiver må betale sykepenger uten at en ny periode starter.

Kan arbeidsgiver forsikre seg mot kostnader i arbeidsgiverperioden?

Ja, dersom lønnsutbetalingene er under 40G, kan arbeidsgiver tegne forsikring som gir refusjon fra trygden, jf. § 8-21.

Hva er opptjeningstiden for rett til sykepenger?

Arbeidstakeren må ha vært ansatt i minst fire uker for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver, jf. § 8-18.

Hva skjer ved svangerskapsrelatert sykefravær?

Arbeidsgiver eller arbeidstaker kan søke om at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden dersom tilrettelegging ikke er mulig, jf. § 8-20.

Gjelder arbeidsgiverperioden ved fengselsopphold?

Nei, arbeidsgiverperioden gjelder ikke dersom arbeidstakeren sitter i fengsel, jf. § 8-54.

Sammendrag

• Arbeidsgiverperioden varer i opptil 16 kalenderdager (§ 8-19).
• Perioden regnes fra første hele fraværsdag, også ved delvis sykmelding.
• Ved nytt sykefravær innen 16 dager gjelder samme arbeidsgiverperiode.
• Unntak finnes ved kronisk sykdom, svangerskap og fengselsopphold.
• Arbeidsgiver kan forsikre seg mot kostnader dersom lønnsutbetalingene er under 40G.

Ta kontakt med oss i dag for juridisk bistand om arbeidsgiverperioden og sykepenger.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.