Hva dekker arbeidsgiverperioden ved sykepenger?

Kort svar: Arbeidsgiverperioden ved sykepenger er de første 16 kalenderdagene av et sykefravær, hvor arbeidsgiveren har plikt til å betale sykepenger til arbeidstakeren. Perioden regnes fra første hele fraværsdag, og det finnes særregler for gjentatte sykefravær, kronisk sykdom og svangerskapsrelatert fravær.

Innledning: Når en arbeidstaker blir syk, oppstår spørsmålet om hvem som skal dekke inntektstapet. I Norge er dette regulert i folketrygdloven, og arbeidsgiverperioden spiller en sentral rolle. Arbeidsgiverperioden er de første dagene av sykefraværet hvor arbeidsgiver selv må betale sykepenger. Reglene er detaljerte og tar hensyn til ulike situasjoner, som delvis sykmelding, gjentatte sykefravær, kroniske sykdommer og svangerskapsrelaterte plager. I denne artikkelen går vi grundig gjennom hva arbeidsgiverperioden innebærer, hvilke rettigheter og plikter som gjelder, og hvordan arbeidsgivere kan sikre seg mot store utgifter.

Hva er arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden er fastsatt i folketrygdloven § 8-19 og innebærer at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i opptil 16 kalenderdager. Perioden starter fra første hele fraværsdag som skyldes arbeidsuførhet. Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt, regnes perioden fra den første dagen vedkommende er delvis sykmeldt. Dette betyr at arbeidsgiverens ansvar gjelder både ved full og delvis arbeidsuførhet.

Et viktig poeng er at dersom det går mindre enn 16 kalenderdager mellom to sykefravær, skal det nye fraværet regnes inn i samme arbeidsgiverperiode. Dette hindrer at arbeidsgiver stadig pålegges nye perioder med lønnsplikt ved hyppige sykefravær. Når arbeidsgiver har betalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, oppstår det heller ikke en ny arbeidsgiverperiode dersom arbeidstakeren blir syk igjen innen 16 dager etter å ha gjenopptatt arbeidet (§ 8-19).

Rett til sykepenger fra arbeidsgiver

For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver, må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst fire uker, jf. folketrygdloven § 8-18. Dette kalles opptjeningstid. Dersom arbeidstakeren slutter, men begynner igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med i opptjeningstiden. Sykepenger ytes tidligst fra den dagen arbeidstakeren har meldt fra om arbeidsuførheten, og det kreves at melding gis så snart det er mulig. Dersom legeerklæring er nødvendig, må denne sendes innen 14 dager, ellers kan retten til sykepenger falle bort.

Sykepenger fra arbeidsgiver gis kun for dager hvor det normalt skulle vært utbetalt lønn. Dersom arbeidsforholdet opphører, faller retten til sykepenger bort, med mindre opphøret ikke var fastsatt før arbeidsuførheten oppstod (§ 8-18).

Unntak og spesielle situasjoner

Det finnes flere unntak fra hovedregelen om arbeidsgiverperioden:

• Kronisk eller langvarig sykdom: Dersom en arbeidstaker har en sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidsgiver eller arbeidstaker søke om at trygden dekker sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-20).
• Svangerskapsrelatert sykdom: Dersom tilrettelegging eller omplassering ikke er mulig, kan trygden dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-20).
• Streik og lockout: Dersom arbeidstaker er sykmeldt før en arbeidsstans, ytes sykepenger fra trygden under stansen. Arbeidsgivers plikt opphører midlertidig, men gjenoppstår når stansen er over (§ 8-31).
• Fengselsopphold: Personer i varetekt eller soning har ikke rett til sykepenger, med mindre de arbeider utenfor anstalten (§ 8-54).

Forsikring mot arbeidsgiveransvar

Arbeidsgivere med samlede lønnsutbetalinger under 40 ganger grunnbeløpet (G) kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden, jf. § 8-21. Forsikringen må omfatte alle ansatte, og arbeidsgiver utbetaler sykepengene som vanlig, men får refusjon fra trygden. Forsikringen dekker sykepenger med feriepenger ved fravær utover tre kalenderdager, forutsatt at fraværet dokumenteres med legeerklæring. Departementet fastsetter regler om premie og betaling.

Hva skjer hvis arbeidsgiver ikke betaler?

Dersom arbeidsgiver unnlater å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden, trer trygden inn og utbetaler beløpet til arbeidstakeren, jf. § 8-22. Trygden krever deretter beløpet tilbake fra arbeidsgiver, med renter. Dette kan inndrives av Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav. Det finnes også regler for anke dersom det oppstår tvist om sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Omsorgspenger og arbeidsgiverperioden

Omsorgspenger reguleres i kapittel 9, men beregnes etter de samme reglene som sykepenger (§ 9-8). Arbeidsgiver betaler omsorgspenger i inntil 10 dager per kalenderår. Dersom arbeidstakeren har omsorg for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, kan arbeidsgiver kreve full refusjon fra trygden. Også her gjelder opptjeningstid på minst fire uker.

Oppsummering av arbeidsgiverens plikter

Arbeidsgiverperioden innebærer et klart ansvar for arbeidsgiver, men det finnes ordninger som reduserer risikoen. Arbeidsgiver må:

• Betale sykepenger i inntil 16 kalenderdager (§ 8-19).
• Sørge for at arbeidstakeren har oppfylt opptjeningstiden (§ 8-18).
• Håndtere unntak som kronisk sykdom og svangerskapsrelatert fravær (§ 8-20).
• Eventuelt tegne forsikring for å redusere økonomisk risiko (§ 8-21).
• Utbetale omsorgspenger etter reglene i kapittel 9 (§ 9-8).

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Hvor lenge varer arbeidsgiverperioden?

Arbeidsgiverperioden varer i opptil 16 kalenderdager fra første hele fraværsdag (§ 8-19).

Hva skjer hvis arbeidstakeren blir syk igjen kort tid etter?

Dersom det går mindre enn 16 dager mellom to sykefravær, regnes det nye fraværet inn i samme arbeidsgiverperiode (§ 8-19).

Kan arbeidsgiver slippe å betale sykepenger?

Ja, i tilfeller med kronisk sykdom eller svangerskapsrelatert sykdom kan trygden dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden (§ 8-20).

Hva hvis arbeidsgiver ikke betaler sykepenger?

Da utbetaler trygden sykepengene og krever beløpet tilbake fra arbeidsgiver (§ 8-22).

Kan arbeidsgiver forsikre seg mot sykepenger?

Ja, små arbeidsgivere kan tegne forsikring som dekker sykepenger utover tre dager (§ 8-21).

Hva med omsorgspenger?

Omsorgspenger beregnes som sykepenger, og arbeidsgiver betaler inntil 10 dager per år (§ 9-8).

Sammendrag

• Arbeidsgiverperioden varer i 16 kalenderdager.
• Arbeidsgiver må betale sykepenger dersom arbeidstakeren har vært ansatt i minst fire uker.
• Unntak gjelder ved kronisk sykdom, svangerskapsrelatert sykdom, streik og fengsel.
• Små arbeidsgivere kan forsikre seg mot sykepenger i arbeidsgiverperioden.
• Trygden trer inn dersom arbeidsgiver ikke betaler.

Trenger du hjelp med spørsmål om sykepenger eller arbeidsgiverperioden? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.