Hvordan påvirker deltidsarbeid dagpengeutbetalingen?

Kort svar: Deltidsarbeid kan gi rett til graderte dagpenger dersom arbeidstiden er redusert med minst 50 % sammenlignet med tidligere arbeidstid. Dagpengene beregnes da forholdsmessig ut fra reduksjonen i arbeidstid og inntekt, og kan samordnes med andre ytelser.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan deltidsarbeid påvirker dagpengeutbetalingen etter folketrygdloven. Vi forklarer hvordan dagpengegrunnlaget fastsettes, hva som skjer dersom du kombinerer dagpenger med deltidsarbeid, og hvordan andre ytelser kan redusere eller samordnes med dagpengene. Målet er å gi deg en tydelig oversikt over reglene, slik at du kan forstå hvordan din situasjon påvirker utbetalingene.

Hva er dagpengegrunnlaget?

Dagpengegrunnlaget er selve utgangspunktet for beregningen av dagpenger. Ifølge folketrygdloven § 4-11 fastsettes grunnlaget ut fra arbeidsinntekten de siste 12 avsluttede kalendermånedene før søknad om dagpenger. Dersom det gir et høyere grunnlag, kan man i stedet bruke gjennomsnittet av de siste 36 månedene. Dette sikrer at personer med varierende inntekt får et mest mulig rettferdig beregningsgrunnlag.

Det er viktig å merke seg at også enkelte ytelser, som sykepenger, omsorgspenger, pleiepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger, kan inngå i dagpengegrunnlaget dersom de er opptjent som arbeidstaker. Inntekter som overstiger seks ganger grunnbeløpet (G) i løpet av en tolvmånedersperiode, regnes ikke med. Dette setter en øvre grense for hvor høyt dagpengegrunnlaget kan bli.

For deltidsarbeidende betyr dette at inntekten fra deltidsstillingen inngår i beregningsgrunnlaget, men at dagpengene justeres i forhold til hvor mye arbeidstid som er tapt. Dermed er det ikke bare inntekten, men også arbeidstidsreduksjonen som avgjør hvor mye dagpenger man får.

Rett til dagpenger ved deltid

For å ha rett til dagpenger må man ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet, jf. § 4-3. Det kreves at arbeidstiden er redusert med minst 50 % sammenlignet med vanlig arbeidstid. Vanlig arbeidstid regnes som den arbeidstiden man hadde før ledigheten eller reduksjonen inntraff. For de som kun søker deltidsarbeid, kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket arbeidstid.

Dette betyr at dersom du går fra en heltidsstilling til en deltidsstilling, kan du ha rett til graderte dagpenger dersom reduksjonen i arbeidstid er minst 50 %. Dersom du derimot jobber deltid og ønsker å fortsette med deltid, vil retten til dagpenger vurderes ut fra ønsket arbeidstid.

Regelen om minst 50 % reduksjon er avgjørende. Dersom reduksjonen er mindre, vil du ikke ha rett til dagpenger, selv om du har tapt noe inntekt. Dette sikrer at dagpenger først og fremst skal dekke vesentlig inntektstap.

Graderte dagpenger ved deltidsarbeid

Folketrygdloven § 4-13 regulerer graderte dagpenger. Dersom du er delvis arbeidsløs, delvis permittert eller ikke har fått full sysselsetting, kan du ha rett til graderte dagpenger. Forutsetningen er at arbeidstiden i meldeperioden er redusert med minst 50 % i forhold til vanlig arbeidstid.

Dagpengene beregnes da forholdsmessig. Det betyr at dersom du for eksempel har mistet 60 % av arbeidstiden, vil du få 60 % av fulle dagpenger. På denne måten tilpasses ytelsen til den faktiske reduksjonen i arbeidstid.

For personer med uregelmessig arbeidstid, beregnes dagpengene ut fra reduksjonen i arbeidstid over en lengre periode enn bare meldeperioden. Dette gir en mer rettferdig beregning for de som ikke har en fast arbeidstid fra uke til uke.

Samordning med andre ytelser

Dagpenger kan bli redusert eller falle bort dersom du mottar andre ytelser. Etter § 4-24 kan du ikke motta dagpenger samtidig som du får en annen full ytelse fra folketrygden som dekker samme inntektstap. Du må da velge hvilken ytelse du ønsker å motta.

Etter § 4-25 reduseres dagpengene dersom du mottar reduserte ytelser som sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger, uføretrygd eller foreldrepenger. Reduksjonen skjer krone for krone, men summen av dagpenger og den andre ytelsen skal ikke bli lavere enn fulle dagpenger.

I tillegg regulerer § 4-26 samordning med ytelser utenfor folketrygden, som pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, ventelønn eller etterlønn. Her reduseres dagpengene tilsvarende beløpet du mottar fra disse ordningene, men du skal alltid sitte igjen med minst 3 % av grunnbeløpet per uke.

Bortfall og tilbakebetaling

Etter § 4-27 kan dagpenger falle bort eller samordnes med tilbakevirkende kraft dersom du senere får innvilget andre ytelser som dekker samme tidsrom. Dersom du allerede har fått utbetalt dagpenger, vil disse trekkes fra de nye ytelsene. Dette kan føre til krav om tilbakebetaling dersom du har fått for mye utbetalt.

Dette understreker viktigheten av å melde fra til NAV dersom du mottar eller søker om andre ytelser samtidig som du får dagpenger. På den måten unngår du feilutbetalinger og eventuelle tilbakebetalingskrav.

Utbetaling av dagpenger

Dagpenger gis per dag og utbetales vanligvis etterskuddsvis hver fjortende dag, jf. § 22-10. Dette betyr at du må levere meldekort for å dokumentere arbeidstid og inntekt i perioden. Utbetalingen skjer deretter basert på opplysningene du har gitt.

For deltidsarbeidende er det derfor viktig å føre opp korrekt arbeidstid på meldekortet. Feilrapportering kan føre til feilutbetalinger og i verste fall krav om tilbakebetaling. Systemet er laget for å sikre at dagpengene tilpasses den faktiske arbeidssituasjonen fra uke til uke.

Pensjonsopptjening ved dagpenger

En fordel ved dagpenger er at de gir pensjonsopptjening. Ifølge § 20-7 får du pensjonsopptjening på grunnlag av inntekten som omfattes av dagpengegrunnlaget. Årlig opptjening tilsvarer 18,1 % av inntekten, opp til 7,1 ganger grunnbeløpet.

Dette betyr at selv om du mottar dagpenger i en periode, vil du fortsatt tjene opp pensjonspoeng. For deltidsarbeidende som kombinerer dagpenger med redusert arbeidstid, vil både inntekten og dagpengene bidra til pensjonsopptjening.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få dagpenger hvis jeg jobber deltid?

Ja, dersom arbeidstiden er redusert med minst 50 % sammenlignet med tidligere arbeidstid, kan du få graderte dagpenger (§ 4-13).

Hvordan beregnes dagpengene ved deltid?

Dagpengene beregnes forholdsmessig ut fra reduksjonen i arbeidstid. Mister du 60 % av arbeidstiden, får du 60 % av fulle dagpenger (§ 4-13).

Hva skjer hvis jeg mottar andre ytelser samtidig?

Dagpengene kan reduseres eller falle bort dersom du mottar andre ytelser som dekker samme inntektstap (§§ 4-24 til 4-26).

Hvor ofte utbetales dagpenger?

Dagpenger utbetales vanligvis etterskuddsvis hver fjortende dag, basert på meldekort (§ 22-10).

Gir dagpenger pensjonsopptjening?

Ja, dagpenger gir pensjonsopptjening tilsvarende 18,1 % av inntekten opp til 7,1 G (§ 20-7).

Må jeg betale tilbake dagpenger hvis jeg får en annen ytelse senere?

Ja, dersom du får innvilget en annen ytelse med tilbakevirkende kraft, kan dagpengene bli samordnet eller krevd tilbake (§ 4-27).

Sammendrag

• Dagpengegrunnlaget beregnes ut fra inntekt de siste 12 eller 36 månedene (§ 4-11).
• Du må ha minst 50 % reduksjon i arbeidstid for å få dagpenger (§ 4-3).
• Graderte dagpenger beregnes forholdsmessig etter tapt arbeidstid (§ 4-13).
• Dagpenger kan reduseres eller falle bort ved andre ytelser (§§ 4-24 til 4-26).
• Dagpenger utbetales hver 14. dag og gir pensjonsopptjening (§ 22-10 og § 20-7).

Trenger du hjelp til å forstå hvordan deltidsarbeid påvirker dine dagpenger? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.