Kan utenlandske statsborgere få grunnstønad i Norge?

Kort svar: Utenlandske statsborgere kan få grunnstønad i Norge dersom de er medlemmer av folketrygden. Medlemskap kan være pliktig eller frivillig, og det finnes ulike regler avhengig av arbeidssituasjon, oppholdssted og tilknytning til Norge. Uten medlemskap i folketrygden har man som hovedregel ikke rett til grunnstønad.

Grunnstønad er en ytelse som skal dekke ekstrautgifter på grunn av varig sykdom eller funksjonsnedsettelse. For å få denne ytelsen må man være medlem i folketrygden, og det er derfor avgjørende å forstå hvordan utenlandske statsborgere kan oppnå medlemskap. Folketrygdloven har detaljerte bestemmelser om hvem som er pliktige medlemmer, hvem som kan søke om frivillig medlemskap, og hvilke unntak som gjelder. I denne artikkelen går vi grundig gjennom reglene, slik at du får en klar oversikt over rettighetene dine som utenlandsk statsborger i Norge.

Hva er grunnstønad og hvorfor er medlemskap avgjørende?

Grunnstønad er en ytelse fra folketrygden som skal dekke nødvendige ekstrautgifter som følge av varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. For å ha rett til denne ytelsen, må man være medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 5-2. Dette betyr at utenlandske statsborgere som ønsker å motta grunnstønad, først må oppfylle kravene til medlemskap.

Medlemskap i folketrygden kan være:

• Pliktig medlemskap – gjelder for personer som oppfyller bestemte kriterier, for eksempel arbeid i Norge eller på norske skip (§ 2-6, § 2-5).
• Frivillig medlemskap – kan søkes dersom man har nær tilknytning til Norge, men ikke omfattes av pliktig medlemskap (§ 2-7, § 2-8).

Uten medlemskap har man som hovedregel ikke rett til grunnstønad eller andre ytelser fra folketrygden. Derfor er det avgjørende å avklare medlemsstatus før man søker om stønad.

Pliktig medlemskap for utenlandske statsborgere

Folketrygdloven fastsetter flere situasjoner hvor utenlandske statsborgere automatisk blir pliktige medlemmer i folketrygden. Dette gjelder blant annet:

• Arbeidstakere på norske skip i utenriksfart, registrert i det ordinære norske skipsregisteret, med visse unntak (§ 2-6 bokstav a).
• Arbeid på norske fiskefartøy (§ 2-6 bokstav b).
• Arbeid i norske sivile luftfartsselskaper (§ 2-6 bokstav c).

Disse arbeidstakerne er medlemmer med rett til ytelser ved yrkesskade, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og etterlatteytelser (§ 2-6). Dette medlemskapet gir dermed også grunnlag for rett til grunnstønad dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Det er viktig å merke seg at enkelte grupper er unntatt fra pliktig medlemskap, for eksempel ambassadepersonell og deres familier (§ 2-11). Dette betyr at de ikke automatisk får rettigheter i folketrygden, og dermed heller ikke grunnstønad.

Frivillig medlemskap – en mulighet for utenlandske statsborgere

For utenlandske statsborgere som ikke omfattes av pliktig medlemskap, finnes det mulighet til å søke om frivillig medlemskap i folketrygden. Dette reguleres i folketrygdloven §§ 2-7 og 2-8.

Etter § 2-7 kan personer som oppholder seg i Norge, men som ikke er pliktige medlemmer, søke om frivillig medlemskap dersom det anses rimelig. Ved vurderingen legges det vekt på:

• Tidligere medlemskap i folketrygden
• Medlemskap i utenlandsk trygdeordning
• Ektefellens medlemskap
• Oppholdets varighet i Norge
• Tilknytning til det norske samfunnet

Etter § 2-8 kan personer som oppholder seg utenfor Norge, også søke om frivillig medlemskap dersom de for eksempel er arbeidstakere i en norsk virksomhet, studenter i utlandet, eller pensjonister med lang medlemskapshistorikk. Også ektefelle og barn kan tas opp som medlemmer dersom de forsørges av en person som allerede er medlem.

Frivillig medlemskap kan gi full trygdedekning, inkludert rett til grunnstønad, dersom vilkårene er oppfylt.

Unntak og begrensninger i medlemskap

Selv om mange utenlandske statsborgere kan bli medlemmer i folketrygden, finnes det viktige unntak. Ifølge § 2-11 er utenlandske statsborgere som arbeider for fremmede stater eller mellomfolkelige organisasjoner unntatt fra pliktig medlemskap. Dette gjelder også deres ektefeller og barn, med mindre de er norske statsborgere eller forsørger seg selv.

Videre gjelder § 2-13 for personer som har bosatt seg i Norge etter 1992 og mottar utenlandsk pensjon. Disse kan ha begrenset medlemskap, og deres rettigheter til ytelser kan være avhengig av om de har inntekt eller mottar pensjon fra folketrygden.

Dette betyr at selv om man bor i Norge, kan man i enkelte tilfeller være unntatt fra medlemskap og dermed ikke ha rett til grunnstønad.

Oppholdskrav og geografiske begrensninger

For flere ytelser i folketrygden gjelder det oppholdskrav. For eksempel krever § 8-9 at man oppholder seg i Norge eller et EØS-land for å ha rett til sykepenger. Tilsvarende gjelder § 15-3 for stønad til enslig mor eller far. For dagpenger er det et generelt krav om opphold i Norge (§ 4-2).

For grunnstønad gjelder hovedregelen at man må være medlem i folketrygden, og medlemskapet kan være knyttet til opphold i Norge eller utlandet, avhengig av situasjonen. Personer som oppholder seg i utlandet, men som er medlemmer etter § 2-5 eller § 2-8, kan likevel ha rett til stønad (§ 5-2).

Dette viser at oppholdssted og tilknytning til Norge spiller en sentral rolle for om utenlandske statsborgere kan få grunnstønad.

Hvordan søke om medlemskap og grunnstønad?

For å få grunnstønad må utenlandske statsborgere først sikre seg medlemskap i folketrygden. Søknad om frivillig medlemskap sendes til Arbeids- og velferdsetaten (NAV), og medlemskapet gjelder tidligst fra det tidspunkt søknaden er mottatt (§ 2-7, § 2-8). I noen tilfeller kan medlemskapet gis med tilbakevirkende kraft dersom det anses rimelig.

Når medlemskapet er på plass, kan man søke om grunnstønad dersom man har varige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse. NAV vurderer søknaden basert på dokumentasjon og medisinske vurderinger.

Det er derfor viktig å ha oversikt over både medlemskapsreglene og de medisinske vilkårene for grunnstønad før man søker.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få grunnstønad som utenlandsk statsborger uten medlemskap i folketrygden?

Nei, medlemskap i folketrygden er et absolutt vilkår for å få grunnstønad (§ 5-2).

Hva skjer hvis jeg jobber på et norsk skip, men bor i utlandet?

Da er du pliktig medlem i folketrygden etter § 2-6, og kan dermed ha rett til grunnstønad dersom øvrige vilkår er oppfylt.

Kan familien min også bli medlemmer i folketrygden?

Ja, ektefelle og barn kan tas opp som medlemmer dersom de forsørges av en person som er medlem (§ 2-7, § 2-8).

Hva om jeg mottar pensjon fra utlandet?

Dersom du har bosatt deg i Norge etter 1992 og mottar utenlandsk pensjon, kan medlemskapet ditt være begrenset etter § 2-13.

Kan jeg søke om frivillig medlemskap hvis jeg bare oppholder meg midlertidig i Norge?

Ja, men NAV vurderer søknaden ut fra hvor sterk tilknytning du har til Norge (§ 2-7).

Gjelder grunnstønad også hvis jeg oppholder meg i utlandet?

Ja, dersom du er medlem etter § 2-5 eller § 2-8, kan du ha rett til stønad selv under opphold i utlandet (§ 5-2).

Sammendrag

• Utenlandske statsborgere kan få grunnstønad dersom de er medlemmer i folketrygden.
• Medlemskap kan være pliktig eller frivillig, avhengig av arbeidssituasjon og tilknytning til Norge.
• Ambassadepersonell og enkelte pensjonister kan være unntatt fra medlemskap.
• Oppholdskrav og geografiske regler påvirker retten til ytelser.
• Søknad om medlemskap og grunnstønad behandles av NAV.

Ønsker du hjelp til å vurdere dine rettigheter som utenlandsk statsborger i Norge? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.