Når opphører retten til dagpenger på grunn av alder?

Kort svar: Retten til dagpenger opphører ved utgangen av den måneden du fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 4-23. Etter dette tidspunktet må du søke andre ytelser, som alderspensjon, dersom du har rett til det.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som skjer med dagpenger når du nærmer deg aldersgrensen på 67 år. Vi forklarer hvordan dagpenger samordnes med andre ytelser, hvilke alternativer som finnes etter at retten til dagpenger opphører, og hvordan reglene om alderspensjon, arbeidsavklaringspenger og sykepenger spiller inn. Målet er å gi deg en tydelig oversikt over rettighetene dine, slik at du kan planlegge økonomien bedre i overgangen fra arbeid til pensjon.

Dagpenger og aldersgrensen på 67 år

Folketrygdloven § 4-23 fastslår at retten til dagpenger faller bort ved utgangen av den måneden medlemmet fyller 67 år. Dette innebærer at selv om du fortsatt er arbeidsledig og ellers ville hatt krav på dagpenger, opphører denne retten automatisk når du når denne alderen. Reglene er absolutte, og det gis ikke unntak.

Bakgrunnen for dette er at folketrygden er bygget opp slik at dagpenger skal være en midlertidig ytelse for personer i yrkesaktiv alder som står uten arbeid. Når man fyller 67 år, anses man å være over i pensjonsalder, og da er det alderspensjon som skal sikre inntekt. Dette gjelder uavhengig av om du faktisk har valgt å ta ut alderspensjon eller ikke.

For mange kan dette oppleves som et brått skifte, særlig dersom man ikke har planlagt for overgangen. Det er derfor viktig å være klar over at dagpenger ikke kan kombineres med høy alder, og at du bør undersøke hvilke pensjonsrettigheter du har i god tid før du fyller 67 år.

Arbeidsavklaringspenger og aldersgrense

Arbeidsavklaringspenger (AAP) har tilsvarende aldersgrense som dagpenger. Etter folketrygdloven § 11-4 opphører retten til AAP ved utgangen av den måneden medlemmet fyller 67 år. Dette betyr at dersom du mottar AAP, vil ytelsen stanse samtidig som dagpenger ville gjort.

Det finnes imidlertid særregler for personer som søker AAP etter fylte 62 år. Da stilles det krav om at du har hatt en viss pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt. Dette er for å sikre at ordningen ikke brukes som en tidligpensjon uten tilstrekkelig tilknytning til arbeidslivet. Kravet er enten minst ett grunnbeløp i året før arbeidsevnen ble nedsatt, eller minst tre ganger grunnbeløpet i løpet av de tre siste årene før samme tidspunkt. Dette gjelder bare dersom du har rett til uttak av alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 eller 20.

Også her ser vi at systemet er bygget opp slik at alderspensjon gradvis overtar for andre ytelser når man nærmer seg 67 år.

Alderspensjon fra 62 år – men med vilkår

Et sentralt spørsmål for mange er når man kan starte uttak av alderspensjon. Etter folketrygdloven § 19-4 og § 20-2 kan man tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Men for å kunne gjøre dette før fylte 67 år, må visse vilkår være oppfylt. Dette innebærer blant annet at man må ha opptjent nok pensjonsrettigheter til at pensjonen overstiger minste pensjonsnivå.

Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar 100 % uføretrygd. Dette er for å unngå dobbel ytelse. Dersom du har en lavere uføregrad, kan det imidlertid være mulig å kombinere uføretrygd og alderspensjon.

For mange kan det være gunstig å starte uttak av alderspensjon fra 62 år dersom man ikke lenger har rett til dagpenger eller AAP, men dette vil redusere den årlige pensjonen resten av livet. Det er derfor viktig å vurdere nøye når det er mest hensiktsmessig å starte uttaket.

Sykepenger etter fylte 67 år

Selv om dagpenger og AAP opphører ved 67 år, finnes det fortsatt muligheter for sykepenger. Etter folketrygdloven § 8-51 kan medlemmer mellom 62 og 70 år motta sykepenger, uavhengig av om de har tatt ut alderspensjon. For personer mellom 67 og 70 år gjelder imidlertid et inntektskrav: inntektsgrunnlaget må overstige to ganger grunnbeløpet.

Sykepenger til personer mellom 67 og 70 år ytes i opptil 60 sykepengedager. Dette er en betydelig kortere periode enn for yngre arbeidstakere, men gir likevel en viss økonomisk trygghet dersom man blir syk etter fylte 67 år.

Dette viser at selv om dagpenger opphører, finnes det andre ytelser som kan gi støtte i spesielle situasjoner, men disse er mer begrensede.

Samordning av dagpenger med andre ytelser

Før man fyller 67 år, kan dagpenger bli redusert dersom man mottar visse andre ytelser. Folketrygdloven § 4-26 regulerer dette. Dagpenger reduseres blant annet dersom man mottar:

• Pensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning, inkludert tidligpensjon mellom 65 og 67 år
• Redusert uførepensjon fra offentlig ordning
• Vartpenger eller ventelønn
• Etterlønn
• Garantilott fra Garantikassen for fiskere

Det er likevel en nedre grense: summen av dagpenger og de samordnede ytelsene skal minst tilsvare 3 % av grunnbeløpet per uke. Dette sikrer at man ikke blir stående helt uten inntekt.

Samordningsreglene er viktige å være klar over dersom du nærmer deg pensjonsalder og mottar flere ytelser samtidig. De kan ha stor betydning for hvor mye du faktisk får utbetalt.

Overgang til alderspensjon ved 67 år

Når dagpenger og AAP opphører ved 67 år, er det alderspensjon som tar over. Etter folketrygdloven § 20-20 er det en garanti for at pensjonen ikke skal være lavere enn det man ville hatt ved uttak ved 67 år, justert for levealdersjustering. Dette kalles garantitillegg.

Dersom du har tatt ut alderspensjon tidligere, vil garantitillegget utbetales som en differanse. Dersom du venter med å ta ut pensjon til etter fylte 67 år, vil garantitillegget inngå i en egen beholdning som reguleres med lønnsveksten. Dette gjør at pensjonen kan bli høyere dersom du venter.

Det er derfor viktig å planlegge nøye når du ønsker å starte uttak av alderspensjon, særlig dersom du mister retten til dagpenger ved 67 år.

Hva skjer med ytelser til gjenlevende ektefelle?

Også ytelser til gjenlevende ektefelle opphører ved fylte 67 år. Etter folketrygdloven § 17 A-5 og § 17-11 faller retten til pensjon eller overgangsstønad bort når den gjenlevende fyller 67 år eller tar ut alderspensjon. Dette gjelder også dersom man mottar tidsbegrenset avtalefestet pensjon mellom 62 og 67 år.

Dette understreker at 67 år er en sentral grense i folketrygden, ikke bare for dagpenger, men også for en rekke andre ytelser. Etter denne alderen er det alderspensjon som er hovedytelsen.

Oppsummering av aldersgrensen for dagpenger

Retten til dagpenger opphører ved utgangen av den måneden du fyller 67 år. Dette er en absolutt regel som gjelder alle. Etter dette tidspunktet må du søke alderspensjon eller andre ytelser dersom du har rett til det. Overgangen kan oppleves brå, men er en del av folketrygdens system for å sikre inntekt i ulike livsfaser.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

Når opphører retten til dagpenger?

Retten til dagpenger opphører ved utgangen av den måneden du fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 4-23.

Kan jeg få dagpenger etter fylte 67 år?

Nei, dagpenger opphører automatisk ved 67 år. Etter dette er det alderspensjon som gjelder.

Hva skjer dersom jeg fyller 67 år mens jeg mottar dagpenger?

Utbetalingen stopper ved utgangen av den måneden du fyller 67 år. Du må da søke om alderspensjon dersom du har rett til det.

Kan jeg ta ut alderspensjon før 67 år?

Ja, du kan starte uttak fra 62 år, men da må visse vilkår være oppfylt, jf. folketrygdloven § 19-4 og § 20-2.

Hva skjer med AAP når jeg fyller 67 år?

Retten til AAP opphører ved utgangen av den måneden du fyller 67 år, jf. folketrygdloven § 11-4.

Kan jeg få sykepenger etter fylte 67 år?

Ja, men med begrensninger. Du kan få sykepenger i opptil 60 dager dersom inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet, jf. § 8-51.

Sammendrag – Viktige punkter

• Dagpenger opphører ved utgangen av måneden du fyller 67 år (§ 4-23).
• AAP opphører også ved 67 år (§ 11-4).
• Alderspensjon kan tas ut fra 62 år, men med vilkår (§ 19-4, § 20-2).
• Sykepenger kan gis mellom 67 og 70 år, men med begrensninger (§ 8-51).
• Ytelser til gjenlevende ektefelle opphører ved 67 år (§ 17 A-5, § 17-11).

Trenger du hjelp til å forstå dine rettigheter? Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende samtale med en av våre erfarne advokater.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.