Overgangsstønad - Dette må du vite!

Folketrygdlovens kapittel 15 har regler som sikrer deg som må være alene om omsorgen for barnet en inntekt til livsopphold i en begrenset periode. En slik ytelse fra folketrygden kalles for overgangsstønad. Overgangsstønad kan ytes til en forelder som på grunn av omsorg for barn, er midlertidig uten mulighet til å forsørge seg ved eget arbeid, eller først etter en tid med omstilling eller utdanning kan få seg et arbeid.

Krav til enslig forsørger

Etter folketrygdlovens bestemmelse § 15-4 innvilges overgangsstønader kun til mødre eller fedre som er enslige. Det vil si at forelderen må være ugift, separert eller skilt for å ha rett til ytelsen. Videre er det krav til at den enslige forelderen er alene om omsorgen for barnet. Forsørgelseskravet er oppfylt dersom en forelder varig har klart mer av den daglige omsorgen enn den andre forelderen.

Krav til medlemskap og opphold i Norge

Folketrygdloven fastsetter krav om at den enslige forsørgeren og barnet har vært medlem av folketrygden de siste fem årene. Videre er det som hovedregel et krav om at man må oppholde seg i Norge.  

Aldergrense

Overgangsstønad gis i utgangspunktet til enslige mødre eller fedre som har barn under åtte år. Stønadstiden kan utvides inntil barnet fyller 18 år dersom moren eller faren er hindret fra å arbeide fordi barnet kreves særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. 

Aktivitetsplikt inntrer når barnet har fylt ett år

Når barnet har fylt ett år, kreves det i utgangspunktet at moren eller faren er i en eller annen form for aktivitet for å kunne motta overgangsstønad. Aktiviteten kan bestå i arbeid, arbeidssøking, utdanning eller etablering av egen virksomhet. Omfanget av aktiviteten ved arbeid og utdanning må utgjøre minst 50 prosent av heltidsaktivitet. 

Aktivitetsplikten gjelder imidlertid ikke for den forelder som er forhindret fra å arbeide på grunn av omsorg for barn som krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer. Den gjelder heller ikke dersom den enslige moren eller faren har sykdom som hindrer yrkesrettet aktivitet. 

Hvor lenge kan du motta overgangsstønad?

Hovedregelen er at du kan motta overgangsstønad i inntil tre år frem til det yngste barnet fyller åtte år. Folketrygdloven åpner imidlertid for utvidelse av stønadsperioden i flere tilfeller. Treårsperioden kan utvides med inntil to år dersom den enslige forelder er under nødvendig og hensiktsmessig utdanning. Videre kan stønadstiden utvides med tre år dersom den enslige forelder forsørger flere enn to barn alene eller fikk aleneomsorg for barn før vedkommende fylte 18 år. 

Hva kan du få?

Den årlige stønaden utgjør 2,25 ganger folketrygdens grunnbeløp. Grunnbeløpet er per 1.5.2021 satt til kroner 106 39, dermed tilsvarer overgangsstønaden kroner 19 950 per måned. Overgangsstønaden må skattes av som vanlig arbeidsinntekt og det utbetales ikke feriepenger av ytelsen. 

Avkorting av overgangsstønaden

Dersom du har arbeidsinntekt ved siden av overgangsstønaden, skal overgangsstønaden avkortes. 

Dersom arbeidsinntekten for de kommende 12 måneder er mindre enn halvparten av grunnbeløpet, skal ytelsen likevel ikke avkortes.  

Bistand i din sak?

Dersom du ønsker råd og veiledning i forbindelse med vedtak om overgangsstønad fra NAV, da kan våre dyktige trygderettsadvokater bistå deg! 

Ta kontrakt for en uforpliktende samtale, og få bistand av et engasjert team av advokater som har god erfaring med vedtak fra NAV.