Hvilke dokumenter må følge søknad om hjelpestønad?

Kort svar: For å søke om hjelpestønad må du legge ved dokumentasjon som viser behovet for særskilt tilsyn og pleie. Den viktigste dokumentasjonen er en legeerklæring som bekrefter sykdom, skade eller lyte, samt opplysninger om pleiebehovets omfang.

Hjelpestønad er en ytelse fra folketrygden som skal kompensere for ekstra pleie- og tilsynsbehov på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. For å få innvilget ytelsen er det avgjørende å levere en komplett søknad med riktig dokumentasjon. Mangelfulle søknader kan føre til forsinkelser eller avslag. I denne artikkelen går vi gjennom hvilke dokumenter som må følge en søknad om hjelpestønad, hvorfor legeerklæring er sentral, og hvordan dokumentasjonen vurderes etter folketrygdloven.

Hva er hjelpestønad og hvem kan få det?

Hjelpestønad er en ytelse som gis til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie. Ordningen er regulert i folketrygdloven § 6-4. For å ha rett til hjelpestønad må det foreligge et privat pleieforhold, for eksempel at en pårørende eller fosterforeldre gir omsorg. Det er et vilkår at hjelpebehovet har et omfang som tilsvarer minst den fastsatte satsen for hjelpestønad. For barn gjelder det at pleiebehovet må være større enn det som er normalt for friske barn på samme alder (§ 6-4).

En person som er blind eller har så dårlig syn at vedkommende ikke kan orientere seg ved hjelp av synet, anses automatisk å fylle vilkårene for hjelpestønad. Dersom det både kan være aktuelt med hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, skal hjelpestønad vurderes først (§ 6-4).

Hvilke dokumenter må følge søknaden?

For å få behandlet en søknad om hjelpestønad, er det nødvendig å legge ved dokumentasjon som underbygger behovet. Den viktigste dokumentasjonen er:

• Legeerklæring: En erklæring fra lege som bekrefter sykdom, skade eller lyte, og beskriver behovet for pleie og tilsyn. Dette følger av dokumentasjonskravene i folketrygdloven § 9-16, som også gjelder for andre ytelser knyttet til pleie og omsorg.
• Beskrivelse av pleiebehov: Opplysninger om omfanget av pleien, inkludert hvor mange timer som kreves, og hvilke oppgaver som utføres.
• Dokumentasjon av eventuelle avlastningsordninger: Dersom det finnes kommunale ordninger som gir avlastning, må dette dokumenteres (§ 9-16).

Det er viktig at dokumentasjonen er detaljert og oppdatert. En ufullstendig søknad kan føre til at saken blir forsinket eller avslått.

Hvorfor er legeerklæring så viktig?

Legeerklæringen er det mest sentrale dokumentet i en søknad om hjelpestønad. Den fungerer som en medisinsk bekreftelse på at søker har en varig sykdom, skade eller lyte som gir behov for pleie. Ifølge folketrygdloven § 9-16 må legeerklæringen være utstedt av lege i spesialisthelsetjenesten når det gjelder pleiepenger, og tilsvarende krav gjelder for dokumentasjon av pleiebehov ved hjelpestønad. Legeerklæringen må inneholde:

• Diagnose og medisinsk vurdering
• Beskrivelse av funksjonsnedsettelse
• Omfanget av pleie- og tilsynsbehov
• Varighet og prognose

Uten en grundig legeerklæring vil NAV som regel ikke kunne innvilge hjelpestønad.

Hvordan vurderes dokumentasjonen?

Når NAV mottar en søknad om hjelpestønad, vurderes dokumentasjonen opp mot vilkårene i folketrygdloven. Det legges særlig vekt på:

• Om sykdommen eller skaden er varig (§ 6-4)
• Om pleiebehovet overstiger det som er normalt for alderen (§ 6-4)
• Om det foreligger et privat pleieforhold (§ 6-4)
• Om legeerklæringen gir tilstrekkelig medisinsk grunnlag (§ 9-16)

Det kan også være aktuelt å se på internasjonale regler dersom søkeren har tilknytning til andre EØS-land. Folketrygdloven § 6-1 a fastslår at reglene kan fravikes dersom internasjonale avtaler krever det.

Revurdering og oppfølging av hjelpestønad

Selv om hjelpestønad kan innvilges, betyr det ikke at ytelsen er varig uten oppfølging. Ifølge folketrygdloven § 6-7 skal saken tas opp til ny behandling dersom det skjer vesentlige endringer i forholdene som lå til grunn for innvilgelsen. Tre år etter at et medlem har fått forhøyet hjelpestønad, skal det vurderes om vilkårene fortsatt er oppfylt. Dette innebærer at dokumentasjonen må oppdateres jevnlig, og at nye legeerklæringer kan være nødvendige.

Internasjonale forhold og dokumentasjonskrav

Dersom søkeren har mottatt helsetjenester i et annet EØS-land, kan det være nødvendig å legge ved ytterligere dokumentasjon. Folketrygdloven § 5-24 a åpner for stønad til helsetjenester i andre EØS-land, men stiller krav til dokumentasjon og oversettelse av dokumenter. Dette kan også ha betydning for søknader om hjelpestønad dersom pleiebehovet er relatert til behandling mottatt i utlandet.

FAQ – Ofte stilte spørsmål

1. Må jeg alltid legge ved legeerklæring?

Ja, legeerklæring er et krav for å dokumentere sykdom, skade eller lyte, og pleiebehovets omfang (§ 9-16).

2. Hva skjer hvis dokumentasjonen er mangelfull?

En mangelfull søknad kan føre til forsinket behandling eller avslag. NAV kan be om tilleggsdokumentasjon.

3. Må jeg dokumentere avlastning fra kommunen?

Ja, dersom det finnes en avlastningsordning, må dette dokumenteres (§ 9-16).

4. Hvor ofte må dokumentasjonen oppdateres?

Ved vesentlige endringer eller minst hvert tredje år ved forhøyet hjelpestønad (§ 6-7).

5. Kan jeg bruke dokumentasjon fra utlandet?

Ja, men dokumentene må oppfylle kravene i folketrygdloven § 5-24 a, inkludert oversettelse ved behov.

6. Gjelder de samme dokumentasjonskravene for barn?

Ja, men for barn må det også dokumenteres at pleiebehovet er større enn normalt for alderen (§ 6-4).

Sammendrag

• Legeerklæring er det viktigste dokumentet i søknaden.
• Det må dokumenteres at pleiebehovet er varig og omfattende.
• Avlastningsordninger må oppgis og dokumenteres.
• Søknaden kan bli revurdert ved endringer eller etter tre år.
• Internasjonale regler kan påvirke dokumentasjonskravene.

Ta kontakt med oss i dag dersom du trenger hjelp til å utforme en komplett søknad om hjelpestønad eller ønsker juridisk bistand i en pågående sak.

Vi benytter AI som støtteverktøy i arbeidet med å formidle juridisk kunnskap. Alt innhold kvalitetssikres, men kan inneholde feil. Innholdet er kun ment som generell informasjon – ikke som konkret juridisk rådgivning. Advokatfirmaet Molteberg Nilsen fraskriver seg ansvar for beslutninger eller handlinger basert på artiklene uten at konkret juridisk bistand er innhentet.